1. mai og kokt frosk

Gratulerer med 1. mai!

For arbeidernes internasjonale kampdag finnes faktisk fremdeles, trass den årlige tradisjonen med å prøve å fjerne den. I år var det Kristelig folkepartis ungdom som foreslo å abortere 1. mai som offisiell fridag, 79 år etter den parlamentariske unnfangelsen.

«Dagen har utspilt sin rolle, når de fleste bruker den til hagearbeid på statens regning», sa KrFU-lederen til Nettavisen. Det samme kunne hen jo si om lørdag (en ukentlig fridag arbeiderbevegelsen har kjempa fram), for ikke å snakke om 2. pinsedag. Reint bibelsk skjedde det ingenting av interesse 2. pinsedag, bortsett fra at det sikkert var litt opprydningsarbeid og etterslukking etter at Den hellige ånd kom over disiplene som "tunger av ild" dagen i forveien. Så det kan jo hende at det er helt andre grunner til at KrFU vil fjerne 1. mai, enn frykt for «hagearbeid på statens regning»?

Jeg er ikke det minste redd for flotte hager, gjerne på statens regning. De er vakre, livsviktige for fugler, insekter og dyr, unger kan leike i dem, og vi kan dyrke mat der. Grunnlaget for alt liv, vil mange si. Det var vel også i en vakker hage, bugnende av både frukt og reptiler, under oppsikt av en usedvanlig hardtarbeidende og innovativ gartner, at menneskene kom til.

Vårsorg

Det er helt andre problemer med eiendomsretten enn frodige hager.

Den private eiendomsretten til produksjonsmidler – fabrikker, jord, maskiner - er selve fundamentet for den kapitalistiske utbyttinga av arbeiderklassen – og av alle andre tenkelige og utenkelige ressurser.

På mange måter er eiendomsretten selve grunnen til at vi markerer 1. mai. Uten eiendomsrett, ingen konsentrasjon av jord, produktivkrefter, makt og ressurser – ingen klasser – og ingen 1. mai. Den dagen den private eiendomsretten oppheves, er det all grunn til å diskutere hva slags offentlige fridager det gir mening å holde seg med. Ikke før.

Den rasende snekkersønnen

Og det ser ikke akkurat ut til at den grunnlovfesta private eiendomsretten står for fall i Norge.

Tvert imot kan det se ut til at stadig flere størrelser og fenomener vi vanligvis ikke tenker på som eiendom er i ferd med å bli slukt av stadig sultnere eiere.

For slett ikke alt som omgir oss er underlagt eiendomsrett ifølge norsk og internasjonal lov. Ville dyr i naturen, vannet og lufta, og abstrakte konsepter som ideer, tanker og menneskesinn kan ikke eies ifølge norsk rett. Men utstyrt med stadig mer avanserte våpen – kunstig «intelligens», algoritmer, «smarte» telefoner - jobber pengesterke lurifakser iherdig for å definere stadig flere og større stykker av den menneskelige eksistensen som eiendom som kan omsettes på et marked.

Hva våkner vi til i morgen?

I det stadiet av kapitalismen som vi lever i, i vår del av verden, er oppmerksomheten vår en av varene det legges mest ressurser i å okkupere. Ofte merker vi det ikke før det er for seint, som frosken som slippes i kaldt vann som varmes opp gradvis, og ikke merker faren før den er kokt.

På bussene jeg stundom tar, henger det for eksempel ofte plakater i vinduene – der utsikten skal være. Plakatene roper som regel et eller annet jeg aldri har bedt om å høre. Jeg har betalt ordinær voksenbillett. Likevel har noen jeg ikke kjenner og aldri har møtt altså kjøpt utsikten min, og erstatta den med en uønska, fremmedgjørende pappmur mellom meg og omgivelsene.

Hver gang dette skjer, enten det er 1. mai eller en hvilken som helst annen dag, fjerner jeg dette umenneskelige fremmedelementet i en desperat, mikroskopisk frigjøringsaksjon - og for å slippe å ende som en kokt frosk.