Styreleder Lars Stenvold Wik svarer på kritikken: 

– Ingen skal være bekymret for å miste jobben

Utsikt over en by med røde bygninger, kirketårn og vann i forgrunnen.
Ansatte i Ren Røros har beskrevet et arbeidsmiljø preget av frykt og er kritiske til styrets håndtering.

Mens anonyme kilder i organisasjonen tegner et bilde av et «fryktregime» i Ren Røros, avviser styreleder Lars Stenvold Wik påstandene kontant. Han inviterer nå de som er redde på en kopp kaffe.

Publisert Sist oppdatert

I en kritisk avisartikkel står flere ansatte i Ren Røros fram anonymt og forteller om en hverdag preget av uro og frykt for represalier. De hevder at kompetente folk blir presset ut, og at styret har sviktet i sin håndtering av varsler.

HØYE KOSTNADER: – Kamplys og annet strømforbruk koster Røros idrettslag et sted mellom to og tre hundre tusen kroner i året,  sier styremedlem i anleggsgruppa i idrettslaget, Lars Stenvold Wik.
Lars Stenvold Wik er styreleder i Ren Røros.
– Jeg er motivert for å fortsette å løfte Ren Røros. Vi er kommet gjennom omstillinga og vårt fokus framover er å oppfylle samfunnsoppdraget vårt, sier han

Styreleder Lars Stenvold Wik kjenner seg overhodet ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Ingen i Ren Røros skal være bekymret for å miste jobben. Vi er en solid og seriøs arbeidsgiver og driver ikke på slik, sier Wik.

Avviser fryktkultur

Kildene Fjell-Ljom har snakket med, beskriver en situasjon der de er «livredde for å bli avslørt» hvis de snakker med media. Wik understreker at selskapet tvert imot ønsker innspill velkommen.

– Vi får en rekke forslag til forbedringer i alle mulige varianter og fora, og benytter selvsagt dette for å danne oss et best mulig bilde av virksomheten. Påstanden om en fryktkultur er noe jeg verken har hørt om eller kjenner meg igjen i, sier han

Han legger til en stående invitasjon.

– Dersom noen opplever at vi har en fryktkultur, vil jeg oppfordre dem til å ta kontakt med meg for en prat over en kopp kaffe. Slik skal det ikke være hos oss.

– Kommenterer ikke anonyme påstander

Ansatte har rettet kraftig kritikk mot det som skal ha blitt sagt under to allmøter i regi av ledelsen, og beskriver dem som «brannslokking» der man ble bedt om å velge side.

Ansatte hevder til Fjell-Ljom at de blant annet er sterkt frarådet å snakke med pressen. Wik forklarer innholdet i møtene med et behov for informasjon i en urolig tid.

– Det har vært en periode med omstilling. Styret mener det er bedre at ansatte er kjent med enkelte oppslag før de står på trykk i media, for å redusere usikkerheten enkelte kjenner på.

Wik sier dette har medført enkelte endringer, men at styret forventer å kunne se positiv effekt av dette i organisasjonen i tida framover.

– Er ikke det å fraråde ansatte mot å snakke med pressen i strid med Ren Røros egne verdier om at de har vedtatt å følge Åpenhetsloven?

 – Det er ikke naturlig for meg å kommentere anonyme påstander om interne møter. Selvfølgelig følger vi som selskap åpenhetsloven, både som selskap og ansatte. Dette handler både om verdier, men også om etterlevelse av norsk lov. For formelle uttalelser er det daglig leder og styreleder som representerer selskapet utad eller den som av disse utpeker til å representere selskapet i den enkelte saken. 

Full tillit til egne varslingsrutiner

En sentral del av kritikken mot Wik handler om håndteringa av varsler mot ledelsen. Noen ansatte mener ansvaret ligger så tungt på styret at hele styret bør gå.

Wik forsvarer derimot rutinene som han mener er på plass.

– Vi har gode rutiner. Alle ansatte har årlig en obligatorisk gjennomgang av blant annet etiske retningslinjer og varslingsrutiner.

Han forklarer at varsler følges opp i et fast hierarki der konsernstyret er den ultimate instansen hvis saken ikke løses lavere i organisasjonen.

– Vi ser svært positivt på at årvåkne ansatte varsler om forhold som kan skade arbeidsmiljøet, slik at vi kan ta tak i det som må bedres. Av hensyn til behovet for å skjerme den som varsler, og den eller de det er varsel mot, deles ikke informasjon med andre enn de relevante parter.

Ønsker å fortsette

– Du har nevnt at Ren Røros har vært gjennom noen omstillinger og endringer som organisasjon. Hvilke konkrete omstillinger er det snakk om?

– Fra mai er Hilmar Cato Fredriksen på plass som daglig leder, noe som fullender interimperioden siden medio september i fjor. Internt har en del arbeidsprosesser blitt redefinert og ansvar flyttet nærmere de som utfører arbeidet i det daglige. 

Når det gjelder kravet om hans egen avgang, er han tydelig på at det er opp til andre å avgjøre og at han mener selskapet nå har lagt den tøffeste perioden bak seg.

– Det er ikke jeg som vurderer tilliten til meg selv eller styret, det er det eierne som gjør. Jeg er motivert for å fortsette å løfte Ren Røros. Vi er kommet gjennom omstillinga og vårt fokus framover er å oppfylle samfunnsoppdraget vårt.

Powered by Labrador CMS