Hestlauhaugen:
Vårsorg
Ill.foto.
Bjørn Schjølberg / BirdLife Røros
Opp igjen! – første gang siden sist
Uendelig vakkert, usigelig trist
Våren og vinteren søskenkrangler
Tida har reist, det er noe som mangler
Skumringa seinere, barflekker fler
Det er rett før det årlig umulige skjer
Der nede er glasa helt stumme rektangler
Varmen i vindusøyene mangler
Her er fjell, her er fugl, her er sjø, her er trær
Men et sted er et sted hvor mennesker er
En vår er født, men paradiset hangler
Alt er som før, men naboen mangler
Alle minner, alt vennskap – alt gjømt i en sekk
Hvordan vite noe når vitnet er vekk?
Det er selve sangen om livet som skrangler
Ligninga lyser, men fasiten mangler
Sola firer seg ned i sitt glødende rødt
Og noen er døde, og noen er født
Våren har bråvåkna, vinteren sjangler
Alt er som det skal. Bare naboen mangler
Alt er så stilt når naboen mangler
Stakkars Hestlauhaugen, han sørgerangler
Han hører en gråt – eller var det en trost? -
og tenker at her må det bygges kompost
- Hestlauhaugen
