Jordbruket krever 4,2 mrd. kroner

– I år løfter vi de som tjener minst i norsk jordbruk. Det har også vært den klare bestilling fra våre medlemmer, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding. 

– Bøndene ligger fortsatt langt bak andre i inntekt. Regjeringen har selv slått fast at gapet skal tettes innen 2027. Det forventer vi at de leverer på, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Rammen på 4,2 mrd. kroner fordeler seg på 3,775 mrd. kroner i budsjettoverføringer og 233 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2025 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Innenfor de gitte rammene har faglagene prioritert utjevning av inntektene mellom produksjonene, med et særlig løft til sau og ammeku – produksjonene med svakest økonomi i næringa. I tillegg prioriteres struktur på arealtilskudd for frukt og grønt, og korn ved innføring av trappetrinn og økonomisk løft i bunn.

– Vi har lagt til grunn Stortingets vedtak og forutsetter at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper tettes i 2027, sier Solberg.

Tetting av inntektsgap og høye kostnader

Krigen i Midtøsten har gitt enorm kostnadsvekst på viktige innsatsfaktorer i jordbruket og store svingninger i markedet. Kostnadsveksten er størst hos korn- og grønnsakprodusentene. Jordbruket legger til grunn en forventet kostnadsvekst på 2,623 mrd. kroner neste år.

-Kravet viser veg inn i framtida gjennom styrket matberedskap i en urolig tid, sier Tor Jacob Solberg.

Stortinget har vedtatt at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes i 2027. Kravet tar utgangspunkt i at bønder skal ha rett til samme kronemessige inntektsutvikling som andre arbeidstakere, at inntektsgapet skal tettes i tråd med Stortingets vedtak, og at det ikke skal oppstå nytt etterslep som følge av høy kostnadsvekst. Den samla ramma på 4,2 mrd. kroner medfører en inntektsvekst per gårdsbruk på 91 300 kroner per årsverk (76 090 kroner ikke-normert), hvorav 60 300 kroner er kostnadsdekning. 

– Det er krevende å beregne hva kostnadene for 2027 blir. Historisk viser det seg at i tider med sterk kostnadsvekst og uro i markedet, er det matprodusenten som oftest kommer dårlig ut. Det er avgjørende for matberedskapen at bonden i så urolige tider blir satt i stand til å takle denne risikoen, sier Tor Jacob Solberg.

Et vesentlig løft for sau og ammeku

Intern jamstilling mellom produksjonene står sentralt i årets krav. Sau og ammeku er produksjoner som utnytter norske gras- og utmarksressurser, og har lenge hatt svakere økonomi enn andre driftsformer. Kravet innebærer et betydelig løft på om lag 450 mill. til ammeku og om lag 960 mill. til sau*.

– Våre medlemmer har vært krystallklare på at de inntektsforskjellene som har vært internt i jordbruket mellom produksjonene er uakseptable. Årets krav er et godt bidrag for å rette opp i dette, sier Solberg.

Distriktene må løftes

Bønder har svært ulik inntekt, avhengig av hvor de driver, størrelsen på bruket og produksjonen. Kravet prioriterer de med lavest inntekt, særlig innen sau og storfe. Mindre bruk i distriktene er også prioritert. Store deler av landet er best egnet for gras- og beitebruk. Disse dyra gjør beiteressursene om til verdifull mat.

– Dette kravet er vårt svar på det samfunnet ber oss om. Mer norsk mat, bedre beredskap og verdiskaping i hele landet, sier Gimming.

Felles i årets krav er også en tydelig forventning om vesentlig forbedring av infrastruktur korn. Kornlagring er selve fundamentet i matberedskapen og selvforsyninga. Svært mye av avgjørende infrastruktur er utslitt fordi de er bygd på 70 og 80 tallet. Vårt krav viser et behov for nødvendige avklaringer skal denne avgjørende sektoren ha mulighet til nødvendig modernisering i forhold til samfunnets behov.

– Det er et stort mangfold av saker som blir styrket i årets krav, og det er avgjørende for positiv utvikling i hele næringa, avslutter Solberg.

Staten legger fram sitt tilbud til jordbruket 8. mai og forhandlingene skal være avsluttet 16. mai. Stortinget behandler jordbruksoppgjøret før sommeren.