Eierne av Ren Røros har et ansvar
Per Morten Hoff
Iver Waldahl Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Når hastverket i Ren Røros kan gå ut over innbyggerne, da må
noen ta ansvar. Nå er det et førerløst tog, tilsynelatende uten bremser, som
ruller i vill fart mot Stamphusveien med farlig last. Kommunen kan ikke
forfordele et selskap de er hovedeier i, og av den grunn lukke øynene. I dagens
formannskapsmøte får vi svar på om vi har en ansvarlig politisk ledelse, eller
ikke.
Lovkrav brutt
Det er ikke slik at det er frivillig å avvike fra lovkrav. Det
er et lovkrav at det skal gjennomføres en grundig risikovurdering når det
gjelder innføring av store batterier. Det er ikke gjort. Det er alvorlig. Det
skal komme i etterkant, sier Ren Røros. Her har de sendt ut nabovarsel om at det
skal bygges et industribygg for et batteri, så lar man være å fortelle at det
er betydelig brann og eksplosjonsfare forbundet med bygget.
Fare skal varsles
Det er vel ikke så mange som har imot et industribygg i
Stamphusveien, men det er langt mer alvorlig om du får vite at dette bygget kan
gå i lufta og spre giftig gass og medføre betydelig forurensning. Ingen har
fått vite det.
Hoffs sprengstoffabrikk
Et eksempel. Jeg vil starte ny virksomhet og søker om å få
sette opp industribygg i et område, som er regulert for industri. Jeg søker og
regner med å få tillatelse i løpet av en dag eller to. Forhåndskonferanse er
gjennomført. Nabovarsel er sendt ut og ingen har noe imot at det kommer et nytt
industribygg, som kan gi flere viktige arbeidsplasser. Men først når jeg skrur
opp skiltet, skjer det noe. Naboene blir bekymret. Hoffs sprengstoffabrikk var
jo absolutt ikke det de sa ja til. De sa ja til et industribygg. Jeg prøver
etter beste evne å berolige nabolaget, med å si at vi skal nok lage en
risikoanalyse etter hvert. Helst før vi får på plass de første tusen literne
med nitroglyserin, og vi skal minne arbeiderne om at det ikke er lurt å røyke i
lokalene. Jeg lar være å varsle brannvesenet. Dette er selvsagt ikke greit. Jeg
har holdt tilbake informasjon. Det pålegger tiltakshaver et ekstra ansvar når
det som skjer inne i bygget kan medføre fare for omgivelsene. Vi lever da i samme lille «by.» Byggesaksbehandlerne
i kommunen har forholdt seg til den informasjon de har fått. De kan ikke
klandres. Hvordan skulle de vite at dette batteriet er klassifisert som farlig?
Glemt krav
Jeg er ikke i tvil om at bygget til Ren Røros vil ha flere
avanserte brannvarslere, men en brann i et 5 MW litium Ion batteri er mer enn
alvorlig. Derfor er det en rekke forhold som må være på plass. Tegningene som
ble godkjent på rekordtid viser at de som har søkt, ikke har skjønt hvilke krav
de må forholde seg til. Det er
bl.a. Produktkontrolloven og Elsikkerhetsloven. BESS-anlegg må oppfylle kravene
til sikkerhet for å være trygge. Det er lovpålagt å gjennomføre en grundig
risikovurdering av brann og håndtering av brann i litium-ion-batterier. Det er
ikke gjort før tillatelsen ble gitt.
Underslag
av risiko
Søknaden
som kommunen har godkjent sier at det ikke er noen risiko. Sitat: «Tiltaket medfører ikke vesentlig ulempe for omkringliggende
bebyggelse, naboer eller almene interesser.» Det er underslag av kjent risiko. Store batteribanker (BESS) bør
plasseres med tilstrekkelig avstand til annen bebyggelse for å hindre spredning
av brann, og eksplosjon, med fare for spredning av giftig gass. Er det greit å
være skjødesløs i sitt eget nærmiljø? Ordfører har tidligere uttalt om bråket i
Ren Røros at hun ikke kan forholde seg til rykter og halvsannheter. Nå er det
verken halvsannheter eller rykter. Det er skremmende fakta.
Innbyggerne
først
Røros brannvesen har ikke sett planene for
gigantbatteriet. Ny konsernleder Hilmar Fredriksen, bekrefter at deres egen
risikovurdering ikke er ferdig. Faktorenes rekkefølge er som kjent, ikke
likegyldig. Konsernsjefen uttaler at batteriet som Ren Røros har kjøpt ikke
trenger brannvegger og at det er mindre brannfarlige enn batteriet på 1.5 MW,
som brant i Drammen. Det stemmer ikke. Batteriet som brant Drammen var av typen
litium titanoksid, som er mindre antennelig og har færre farlige gasser, enn det
store batteriet som skal inn i Stamphusveien. Det er av typen som er litium ion.
Så skal selvsagt ny konsernsjef unnskyldes for at han kun har vært i jobben
noen få dager. Hasteprosessen har sporet av. Den som hadde kompetanse, valgte
de å gi sparken. Styret har unnlatt å bremse, og forsvart hastverket, som nå tenderer
til lovbrudd. Sikkerheten til innbyggerne og ansvarlighet må gå først. Det kan
formannskapet gi et klart signal om i dag.