Hestlauhaugen raljerer med AtB:
En slags triveligtrøndersk samferdsels-Putin
BILDETEKST: Nye Røros kommune, etter at Atb utraderte de brysomme grensegrendene. Illustrasjon: Atb.
Hva betyr det i praksis at halvparten av Røros kommune ikke lenger hører til Røros kommune?
I gamle dager krevde det måneder og år med intenst
diplomati, trusler eller i verste fall våpenmakt å flytte geografiske grenser.
Da Trøndelag mista Härjedalen 13. august 1645, var det for eksempel etter den
to år lange Torstenssonfeiden. I vår tid går alt mye raskere. Nå har for
eksempel det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB flyttet på grensesteiner i
Røros kommune og dermed i Trøndelag, tilsynelatende uten en eneste trefning.
En natt mens alle sov (jeg vet ikke når - jeg sov, som
sagt), endret nemlig det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB kartet.
Plutselig stopper Røros kommune (og dermed Trøndelag, får vi tro) omtrent ved
Hitterdalen i øst. Resten av kommunen før svenskegrensa - Brekken, Tamnes,
Valset, Aursunden, Hestlauhaugen - er å regne som ingenmannsland, ifølge det
fylkeskommunale kollektivselskapet Atb.
Jeg oppdaget dette ganske tilfeldig fordi jeg trengte å
komme meg fra Aursunden til Glåmos stasjon. Til sånt bruk har det
fylkeskommunale kollektivselskapet AtB noe som heter AtB Bestill. De
ønsker nemlig «å gjøre det enklere for flest mulig å reise kollektivt, også
utenfor rutenettet vårt». Men hvis du trykker på «Se tilbudet i din kommune» og
videre til «Røros», viser det seg altså at kommunen nå opphører å eksistere
omtrent ved Hitterdalen.
Det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB har altså gått
hen og nytegna kommunekartet på folkerettsstridig grunnlag, som en slags
triveligtrøndersk samferdsels-Putin.
AtB er et aksjeselskap 100 prosent eid av Trøndelag
fylkeskommune. Det er altså vi som eier AtB. Også hvis vi skulle
finne på å ha tatt det helt åpenbart dødfødte, utidsmessige og bakstreverske
valget å bo i for eksempel Brekken.
Hva betyr det i praksis at det 100 prosent fylkeskommunale
kollektivselskapet AtB har utradert halvparten av Røros kommune fra Røros
kommune (og dermed Trøndelag)? (Det står nemlig ikke noe om akkurat det under
«Verdier» eller «Visjoner» på nettsida).
* Kan aursundinger og brekkinger heretter forvente
betydelige skattelettelser i og med at de ikke mottar de samme tjenestene som
resten av medborgerne i kommunen? Plikter og ytelser hører vel tradisjonelt
sammen på et vis?
* Kan vi også begynne å se gjennom fingrene med andre
kommunale krav, som å søke byggetillatelse i henhold til plan- og
bygningsloven, samt reguleringsplaner? Det må jo rimeligvis være en slags gjensidighet
i kanselleringa? Kan fylkeskommunen forvente lydighet fra en del av befolkninga
den plutselig ikke lenger anerkjenner?
* Kan jeg sende drosjeregninga Aursunden-Glåmos (1.205
kroner) til det 100 prosent fylkeskommunale kollektivselskapet Atb? (Jeg kan
eventuelt møte opp personlig på hovedkontoret i Prinsens gate i Trondheim hvis
det blir lettere, for utrolig nok kom jeg meg fra A til B, som forresten ville
være et godt navn på et 100 prosent fylkeskommunalt kollektivselskap).
Ser frem til svar på disse spørsmålene. Gjerne med den 100
prosent statlige Posten. Den stikker i det minste fremdeles innom et par-tre
ganger i uka, som er mer enn man kan si om det 100 prosent fylkeskommunale
kollektivselskapet AtB.
- Hestlauhaugen