Hestlauhaugen raljerer med AtB: 

En slags trivelig­trøndersk samferdsels-Putin

BILDETEKST: Nye Røros kommune, etter at Atb utraderte de brysomme grensegrendene. Illustrasjon: Atb.

Hva betyr det i praksis at halvparten av Røros kommune ikke lenger hører til Røros kommune?

Publisert

I gamle dager krevde det måneder og år med intenst diplomati, trusler eller i verste fall våpenmakt å flytte geografiske grenser. Da Trøndelag mista Härjedalen 13. august 1645, var det for eksempel etter den to år lange Torstenssonfeiden. I vår tid går alt mye raskere. Nå har for eksempel det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB flyttet på grensesteiner i Røros kommune og dermed i Trøndelag, tilsynelatende uten en eneste trefning.

En natt mens alle sov (jeg vet ikke når - jeg sov, som sagt), endret nemlig det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB kartet. Plutselig stopper Røros kommune (og dermed Trøndelag, får vi tro) omtrent ved Hitterdalen i øst. Resten av kommunen før svenskegrensa - Brekken, Tamnes, Valset, Aursunden, Hestlauhaugen - er å regne som ingenmannsland, ifølge det fylkeskommunale kollektivselskapet Atb.

Jeg oppdaget dette ganske tilfeldig fordi jeg trengte å komme meg fra Aursunden til Glåmos stasjon. Til sånt bruk har det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB noe som heter AtB Bestill. De ønsker nemlig «å gjøre det enklere for flest mulig å reise kollektivt, også utenfor rutenettet vårt». Men hvis du trykker på «Se tilbudet i din kommune» og videre til «Røros», viser det seg altså at kommunen nå opphører å eksistere omtrent ved Hitterdalen.

Det fylkeskommunale kollektivselskapet AtB har altså gått hen og nytegna kommunekartet på folkerettsstridig grunnlag, som en slags triveligtrøndersk samferdsels-Putin.

AtB er et aksjeselskap 100 prosent eid av Trøndelag fylkeskommune. Det er altså vi som eier AtB. Også hvis vi skulle finne på å ha tatt det helt åpenbart dødfødte, utidsmessige og bakstreverske valget å bo i for eksempel Brekken.

Hva betyr det i praksis at det 100 prosent fylkeskommunale kollektivselskapet AtB har utradert halvparten av Røros kommune fra Røros kommune (og dermed Trøndelag)? (Det står nemlig ikke noe om akkurat det under «Verdier» eller «Visjoner» på nettsida).

* Kan aursundinger og brekkinger heretter forvente betydelige skattelettelser i og med at de ikke mottar de samme tjenestene som resten av medborgerne i kommunen? Plikter og ytelser hører vel tradisjonelt sammen på et vis?

* Kan vi også begynne å se gjennom fingrene med andre kommunale krav, som å søke byggetillatelse i henhold til plan- og bygningsloven, samt reguleringsplaner? Det må jo rimeligvis være en slags gjensidighet i kanselleringa? Kan fylkeskommunen forvente lydighet fra en del av befolkninga den plutselig ikke lenger anerkjenner?

* Kan jeg sende drosjeregninga Aursunden-Glåmos (1.205 kroner) til det 100 prosent fylkeskommunale kollektivselskapet Atb? (Jeg kan eventuelt møte opp personlig på hovedkontoret i Prinsens gate i Trondheim hvis det blir lettere, for utrolig nok kom jeg meg fra A til B, som forresten ville være et godt navn på et 100 prosent fylkeskommunalt kollektivselskap).

Ser frem til svar på disse spørsmålene. Gjerne med den 100 prosent statlige Posten. Den stikker i det minste fremdeles innom et par-tre ganger i uka, som er mer enn man kan si om det 100 prosent fylkeskommunale kollektivselskapet AtB.

 

- Hestlauhaugen

Powered by Labrador CMS