– Joiken skal kunne brukes av alle 

Røros kommune har inngått en intensjonsavtale med komponist og joiker Marja Mortensson om et nytt musikkverk med forankring i det rørossamiske området. 

– Vi er så heldige å ha en lokal og stødig joiker, så det var helt naturlig å inngå et samarbeid med Marja Mortensson. Ønsket er å gi barn, unge og publikum en ny kunstnerisk opplevelse samtidig som det styrker sørsamisk språk og kultur i Røros, sier Ida Marie Bransfjell.

Hun er sørsamisk forvaltningskoordinator i Røros kommune og initiativtaker for prosjektet. Joiken, eller vuelien som hun kaller det, har fått navnet «Rossen dajven vuelie», som kan oversettes til rørosområdets joik. 

Vil gjøre allment kjent 

En vuelie er mye mer enn en sang, ifølge Bransfjell. Den favner uttrykk, melodi og stemning. Vuelie er identitet, relasjon og tilstedeværelse:

– Joiken har vært lite synlig i området her i mange år. Den har blitt brukt kanskje mer i private sammenhenger, som i forbindelse med arbeidet med rein eller når man er på fjellet. Nå ønsker vi å gjøre sjangeren mer allment kjent for alle innbyggere, fortsetter Bransfjell, med respekt for at joik kan være et dypt og sårbart tema for mange. 

Ideen til en lokal vuelie oppsto på en reise, hvor hun traff folk fra Lavangen i Troms. Der spilte et korps samisk musikk. Bransfjell tenkte at dette kunne være noe for Røros, for å utvide bruken av joik og skape en felles forankring for alle innbyggere.

Beskriver landskap, natur og mennesker 

– Røros har fra før den vakre og høytidelige Rørossangen. Da kan det være naturlig å skape også en vuelie som beskriver det store landskapet, naturen, menneskene og viddene rundt oss. Plassja er det sørsamiske navnet til Røros, mens Rossen omfatter hele det rørossamiske området, utdyper hun. 

Rørossamisk område strekker seg helt fra Elgå i sør til Trollheimen i vest og opp til Meråker i nord inkludert Härjedalen på svensk side. 

– Håpet er at innbyggere i området vil ta eierskap til vuelien og at den vil være identitetsbyggende. Den utformes for bruk i blant annet kulturskole, barnehage, skole og konserter, og kan framføres både som joik i arrangementer for kor, korps, band og andre ensembler, oppfordrer Bransfjell. 

Urframføringa finner sted på Saemiej aalmegebiejjie – samenes nasjonaldag fredag 6. februar. Da skal elever fra femte trinn og Røros kulturskole framføre «Rossen dajven vuelie» på Nilsenhjørnet, som en del av den offisielle markeringa. 

– Prosjektet er et «statement»

– Vi har hatt stort fokus på ulike deler av sørsamisk kultur her i kulturskolen de siste årene, gjennom et veldig godt samarbeid med Ida Marie (Bransfjell, red.anm.). Både sang, bildekunst, dans og duedtie, altså samisk håndverk og kunsthåndverk, sier rektor ved Røros kulturskole, Nils Graftås.

Han synes det er helt naturlig og en milepæl at rørosområdet får sin egen vuelie. Et av målene til kulturskolen er å sakte, men sikkert bygge opp kjennskap til og aktivitet rundt samisk kultur. 

– Prosjektet er et «statement» for oss. Oppdraget vårt er å inkludere alle kulturer og å utvide horisonten til elevene. Rundt 200 elever ved Røros kulturskole har jobba med samisk kunst, kultur og musikk de siste årene, framholder han.

Lærer bort vuelie

Marja Mortensson har så langt undervist i hvordan joike melodien for rundt 70 elever ved Røros skole og kulturskole. Denne sprettkalde torsdagen sitter hun og femte trinn på gulvet i storsalen i kulturskolebygget.

 – Hvilke ord kan vi bruke for å beskrive Røros og landskapet i dag, som om vi skulle lage en joik? spør den lokale komponisten elevene. 

– Kaldt? svarer en elev. 

– Det er mye historie her, sier en annen. 

– Gruvearbeiderne som jobba her hadde slitsomme liv, svarer en tredje elev. 

– Ja, da kan vi si at det er et givende område, men det krever sin kunnskap å leve i disse traktene, oppsummerer Mortensson. 

– En vuelie kan joikes glad eller om man er trist

 «Rossen dajven vuelie» har to deler, en som er enklere å lære og en som krever litt mer. Samtidig hører de sammen og skaper joikemelodien. En vuelie har ikke nødvendigvis en begynnelse og en slutt.

– En vuelie, eller en joik, kan startes når følelsen er der, eller stemninga. Det er ikke slik at du synger versene og refrengene og så er du ferdig. En vuelie kan joikes glad eller om man er trist. Jeg har forsøkt å lage den åpen så alle kan sette sitt eget preg på den, forklarer Mortensson. 

Tempoet kan varieres ut fra humør, stemning, årstid eller værforhold. Hun viser elevene med stemmen hvordan vuelien kan varieres. Elevene som sitter rundt omkring på gulvet joiker med og viser at de allerede kan melodien. 

Je, jå og nene 

– Joikestavelsene som jeg har valgt i denne vuelien har jeg hørt i andre tradisjonelle sørsamiske joiker. «Je», «jå», «nene» er stavelser som går igjen, forklarer hun. 

Håpet er at vuelien nå skal få leve sitt eget liv og helst bli joika så mye som mulig av så mange som mulig. Mortensson tenker at sang og musikk og joik er tidløst. Den kan si noe om tidas gang og samtidig være høyaktuell. 

– Den er et levende verk, som gjerne må tilpasse seg samfunnet den joikes i. Den er laga for utvikle seg over tid. Om den ikke blir brukt og stagnerer, håper jeg at det lages en ny vuelie som passer samfunnet her, avslutter hun. 

Prisvinnende joiker og komponist 

Mortensson som er oppvokst i Elgå har sterke røtter fra Røros som er hjemplassen nå. Joikeren har fått en rekke utmerkelser, blant annet vant hun Spellemannprisen i 2018 i kategorien folkemusikk/tradisjonsmusikk for albumet «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms». 

Artisten mottok Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for 2020 for hennes formidling av sørsamisk språk og kultur.

– Hun har betydd svært mye for den sørsamiske musikktradisjonen. I lang tid var den sørsamiske joiken i praksis død, men gjennom et målrettet revitaliseringsarbeid som innebar dypdykk i arkiver på både norsk og svensk side av Sapmi, har Marja løftet den sørsamiske joiken fram fra glemselen, begrunna daværende fylkesordfører Tore O. Sandvik.

– Gi nå f*** i den kreative prosessen, den vil jeg ha i fred

Daniel Herskedal nominert til fire priser

– Det er veldig viktig å ha steder der en møter andre man kan spille sammen med

– Undring kan gi helt nye perspektiver