Mine første helter vant mot England

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi må spole tilbake til 9. september 1981. Det er en stund siden. Jeg har nettopp startet i første klasse på Grøt skole i Haltdalen. De første hektiske sensommerukene på skolen har gått over i en ny årstid. Høstmørket er ikke langt unna da kampen starter klokka 19.00 på Ullevål.

Min fotballinteresse er økende. Ikke minst takket være en far som både er trener og spiller på A-laget til Haltdalen, Ole Gunnar Folde.

Han er også en viktig grunn til at jeg halvannet år senere våkner med en spennende kiling i magen før Hessdalens første aldersbestemte kamp mot Brekken 28. mai 1983 – en dramatisk kamp som endte med 3–2-tap. Da har min far lagt sine egne fotballsko på hylla, men trener heldigvis en gjeng ivrige hessdalinger på den nylig oppgraderte grusbanen i fjellbygda. En arena for både aldersbestemte kamper i mange år, flere grendaturneringer og ikke minst uformelle kamper oss hessdalinger imellom – med fast oppstart etter fjøstid klokka 19.00 fredag kveld.

Slik som i så mange familier er fotballhistorie også familiehistorie. Og ikke minst bygdahistorie. Det er en fortelling om omsorg, identitet og utvikling for så mange av oss, uansett alder. Det er derfor ikke rart at fotballen betyr veldig mye. Og vi skal være takknemlige for alle som legger ned en innsats rundt fotballen for barn og unge, hver på sin måte.

Vi vender tilbake til det nasjonale planet og 9. september 1981. Norge møter altså England på hjemmebane denne kvelden. Det er VM-kvalifisering. Ingen forventer seier mot stjernene fra England. Tippekampen er ett av helgas svært få TV-høydepunkter på en fattig TV-kanal, NRK. Og nå er superstjerner som Kevin Keegan og Bryan Robson altså i Norge.

Dagsrevyen er imidlertid en meget hellig ku. Det er utenkelig at dette programmet skal flyttes på grunn av en skarve landskamp mot England. Vi rekker å få med oss at Bryan Robson sørger for en tidlig engelsk ledelse. Det er svært lite som tyder på noe norsk mirakel før vi setter over til Dagsrevyen klokka 19.30.

Men det er nettopp det som skjer. Miraklet. Min første landskamp med Norge ender med seier! Hvem som skårer utligningsmålet til 1–1, er lenge en uavklart sak. Men sannsynligvis er det nylig avdøde Tom Lund som med sitt innlegg overlister Ray Clemence, med god hjelp av Roger Albertsen, som prøver å tuppe ballen i mål med et slags brassespark.

2–1-målet er det ingen tvil om. Hallvar Thoresen blir min store helt med sin tverrvending – og skåring til ledelse og glede for en hardt prøvet sportsnasjon til alle årstider. Ennå er det vel haltdalinger som husker at jeg ropte «Hallvar Thoresen!» når jeg skjøt.

Alt dette blir servert som to klipp under selve Dagsrevyen. Jeg husker fremdeles gliset til Einar Slyngstad, nyhetsankeret fra Sunnmøre. Kanskje det var første gangen jeg så et nyhetsanker glise på TV – eller fjernsynet, som det het den gangen.

Etter at dommeren har blåst av kampen, stormer mange banen. Bjørge Lillelien går visstnok bananas i radioen. Dette klippet elsker engelskmennene å høre. En hyllest til de fattige bøndene som beseiret det britiske imperiet med alle sine storheter.

Lørdag 11. juli 2026 er det en ny kamp mot England. Denne gangen er det en kvartfinale i et VM. Med vår historiske og fotballmessige tilknytning til England kan det neppe bli større!

Nasjonen Norge er atter klar til å gå bananas. Ute i Kjerkgata her på Røros runger det: RO!! Oppseilingen til tidenes kamp er helt klart i gang.

Det er 45 år siden jeg så min første landskamp, med seier mot England. Jeg glemmer det aldri. Og jeg tror at vi aldri vil glemme denne sommeren i 2026.

Vi er bokstavelig talt i samme båt, der vi ror oss inn i solnedgangen – mot nye drømmer i horisonten. Det er noe urnorsk over det.

Og fellesskapet er bygd på det arbeidet fedre, mødre, grenda, bygda og idrettslaget legger ned for at barn og ungdom skal oppleve det unike samholdet – som bygger håp for framtiden. Minner vekkes til live igjen. Lidenskapen banker i årene våre. Og vi tar minst én for laget.

RO!!

HEIA NORGE!!

Tror på 3–2 til Norvegr. Det er på tide å ta igjen for Stamford Bridge i 1066.