3074 lokale stedsnavn reddet fra glemmeboka

– Da vi var barn, lekte vi i Pettergjerdet eller Pittergjerdet som det også ble kalt. Der hadde vi idrettsbaner, høydehopp, lengdegrop, og vi kasta til og med spyd. Alle unger i nabolaget visste hvor Pettergjerdet var.

Knut Wolden slår ut med armene og peker ivrig ut over området. I dag vet de færreste hvor Pettergjerdet er. Det har Wolden og en rekke frivillige gjort noe med.

Vet du hvor Pettergjerdet er? Hvis ikke, finner du svaret nederst i teksten.

Navn som forteller en historie

Wolden forklarer at lokale stedsnavn i mye større grad var brukt av generasjonene før oss. De var avhengig av, og brukte utmarka på en helt annen måte enn hva vi gjør i dag. Husdyrhold, jakt, fiske, hogst, skogsdrift, bærplukking, landskapsformer og forskjellige hendinger var med på å gi lokale navn, og var en forutsetning for å beskrive og ferdes i utmarka.

– Det gjør at stedsnavn ikke bare har en kulturhistorisk og språklig verdi, men også historie om bosetting og livsvilkår, påpeker han.

Når lokale navn går i glemmeboka, forsvinner også en del av lokalhistorien og kulturarven, mener Wolden. Navnene er nemlig ikke bare orienteringspunkter på et kart, de kan fortelle mye om hvem som har eid jorda, og hvordan eng og utmark ble brukt.

– I mange tilfeller er det mer enn bare et navn, de kan fortelle mye om Røros-samfunnet, hvem som har bodd på de ulike gårdene og hva de drev med. Setre og eiendommer kan ha ulike navn opp gjennom tiden, avhengig av hvem som var eiere. Dette er viktig informasjon å ta vare på, sier Wolden.

Dugnaden startet på 90-tallet

For at de gamle betegnelsene ikke skal gå tapt, har historielaget brukt utallige kvelder på å plotte dem inn på en nettbasert kartløsning. Totalt er det kartfestet 3074 lokale stedsnavn i Røros kommune.

Det store arbeidet startet allerede på 1990-tallet. Da tok Røros Museums- og historielag initiativ til innsamling av stedsnavn. Folk rundt om i kommunen ble kontaktet, fikk utlevert kart, og laget lister med navn og nummer på steder de markerte på papirkart.

– Kartene ble samlet inn og har siden ligget trygt i Rørosmuseets magasin i Tjurrufabrikken, forteller Wolden.

Arven etter Ottar Gjelsvik

For tre år siden ble historielaget kontaktet av Eli Johanne Ellingsve, stedsnavnskonsulent ved NTNU. Hun søkte bistand i arbeidet med å registrere stedsnavn i Røros, basert på Ottar Gjelsviks hovedoppgave «Fjellnamn frå Rørosbygdene» fra 1936.

Vi ble da kjent med at det fantes en nettbasert database for stedsnavnsregistrering og koordinatsfesting, og at kulturdepartementet, via språkrådet ga økonomisk støtte til registrering av stedsnavn. Vi så dermed muligheten til dataregistrering av vårt materiale slik at dette ble tilgjengelig for interesserte både lokalt og nasjonalt.

Med økonomisk støtte fra Språkrådet og bidrag fra Røros kommune, så historielaget en mulighet for å gjøre de lokale navnene tilgjengelige for alle.

– Vi i historielaget har selv registrert 2027 stedsnavn i databasen. Sammen med Ellingsves registreringer er det nå totalt 3074 lokale stedsnavn registrert i Røros kommune, sier Wolden.

Navnene vil i løpet av kort tid bli tilgjengelige for alle i Språkrådets karttjeneste over lokale stedsnavn.

Flere navn kan komme

Ifølge Wolden er det omsøkte prosjektet nå avsluttet. Historielaget er overbevist om at det finnes enda flere navn der ute som ennå ikke er satt på kartet.

– Jeg har snakket med folk som sitter på mer kunnskap, derfor er ikke databasen lukket. Vi kan fortsatt mate inn informasjon når vi får nye opplysninger, sier han.

– Hvorfor bruker dere så mange kvelder på å plotte inn glemte navn på steder som for mange kan virke ubetydelige?

– Jeg synes dette er utrolig interessant. Navn, språk og dialekt henger sammen. Men det er kulturhistorien som er viktigst. Gjennom de lokale stedsnavnene får vi en unik forståelse for hvordan man beskrev og brukte utmarka før i tiden, forklarer han.

– Forsvinner navnene, forsvinner mye av kunnskapen om historien vår, avslutter Wolden.

Dersom du sitter på kunnskap om stedsnavn på Røros som er i ferd med å gå i glemmeboka, kan du ta kontakt med Røros Museums- og historielag.

Ivar og Sturle om oppveksten i Noahs ark

Nå skal de døde i kapellet få navn