Doble standarder i Fjell-Ljom
Olav Halvor Megård (f.1950). Leder i Pensjonistpartiet (Pp), Fra Ålen. Fotografert i Fjell-Ljom redaksjonen i september 2026
Henrik Langgård
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg har sendt et leserinnlegg til avisa som nektes trykket uten betydelige rettelser og omfattende dokumentasjon. Dette viser helt klart at det stilles strengere krav til meg enn andre som får spalteplass. I vertfall har jeg ikke hørt om andre som har vært utsatt for det samme. Men ok - aldersdiskriminering er jeg blitt vant til og skal rette meg så langt det er mulig for å forklare/dokumentere.
Fjell-Ljom forsvarer i sin lederartikkel 15.10 sin rett til selv å velge hva de publiserer og nekter å la seg diktere. Fra min side ble det påpekt at det burde vært refusert og har ingen ting med diktat å gjøre. Jeg ber derfor om at redaksjonen finner noe i mitt tilsvar der jeg påberoper meg å kunne diktere det redaksjonelle i avisa.
Det hevdes også i samme artikkel at politikere ikke skal avgjøre hvilke motiver innsender har, men avgjøres «på redaksjonell plass av avisas redaktør». Her burde det ringe en alarmklokke også for redaksjonen, all den tid avisa tidligere ved flere anledninger har påberopt seg å drive med utstrakt kritisk journalistikk. Hva om motivet bevisst holdes skjult for nettopp å indirekte framheve seg selv (og sitt eget partis) fortreffelighet ved å misbruke en tredjepart som skalkeskjul?
Etter manges mening trår redaksjonen over en linje i nevnte lederartikkel som flere innbyggere har kommentert burde ha vært utelatt. Å gå løs på undertegnedes tidligere bruk av enkeltord i kommentarfelt på sosiale media er skivebom. Evner ikke redaksjonen å forklare sin rett til selvvalgt publisering på generell basis uten å nærmest gå til personangrep på en enkeltperson. Hva oppnår avisa ved å nevne hvilke uttrykk jeg har brukt i kommentarfelt ved tidligere anledninger? Dette har overhodet ingenting med det grunnleggende budskapet i lederartikkelen om avisas selvstendige rett til valg av publisering.
Et raskt voksende antall av bygdas innbyggere er meget overrasket over den ensidige publiseringa i Fjell-Ljom som kommer fra varaordfører i kommunen. Det etterspørres årsak til hvorfor avisa nærmest konstant vinkler alt som dreier seg om administrasjonen på en negativ og ensidig måte. Hvorfor utøver ikke avisa sin såkalte «kritiske journalistikk» for å finne ut hva som egentlig foregår? Hvorfor tar avisa de fleste påstander fra varaordførers side for god fisk? Er det ikke normal «kritisk journalistikk» å ettergå alle innlegg med tanke på nøytralitet fra mediets side?
Det siste utspillet fra varaordfører er svartmalingen av en helt nødvendig omstillingsprosess. Hvorfor ber ikke avisa om dokumentasjon for påstander om «fryktkultur», «høyt sykefravær», «informasjonsmangel» og forbigåelse ved ansettelser? Hva om disse påstandene ikke gjenspeiler den generelle holdningen og inntrykket mange andre kommuneansatte sitter igjen med? Har avisa utøvd «kritisk journalistikk» tilstrekkelig så lenge varaordfører ikke dokumenterer sine påstander? Har Fjell-Ljom ettergått og gravd i disse påstandene? Hva om mangel på «kritisk journalistikk» er med på å skape økt misnøye og forverrer arbeidsmiljøet? Hvorfor har ikke avisa publisert Statsforvalterens tilsvar på varaordførers krav om lovlighetskontroll i en kommunal forhandlingssak? Tilsvaret gikk ikke i varaordførers favør!!!
