Einar Galaaen
1947–2026
Einar har lagt ned pennen
En av de virkelige veteranene i Røros-pressen, Einar Galaaen, har forlatt oss i en alder av 79 år. Einar vokste opp på Hagaen i Røros og alt som ung gutt fant han vegen til lokalavisa Fjell-Ljom. Der fikk han først prøve seg som avisgutt, siden i ulike andre stillinger i avishuset ved Hyttelva. Etter hvert var det journalistikken som fanget ham, og han fikk sin første journalistjobb i Fjell-Ljom.
Dette ble begynnelsen på et langt yrkesliv i pressen, med en veg som gikk via blant annet Verdens Gang, Arbeidets Rett, Vestby Avis og avisa Valdres. Men han hadde nok et eget hjerte for nettopp Fjell-Ljom, som han vendte tilbake til flere ganger, også i redaktørstolen.
Som fersk i faget og langt fra tørr bak ørene fikk jeg anledning til å dele noen måneder med Einar i Fjell-Ljom da han vikarierte som redaktør sommeren 1973 og påfølgende vinter. Vi var begge unge i rollene våre og læringskurven var bratt. Utfordrende var det også å skulle fylle tre aviser i uka, aviser som fortsatt ble satt i bly og trykket på den gamle pressa som fikk hele avishuset ved Hyttelva til å riste når den dro i gang. Men det var også lyden av noe viktig, følte vi, nyheter som skulle ut til folk fra Holtålen i nord til Alvdal i sør, lenge før internett og sosiale medier.
Einar hadde det likevel ikke mer travelt enn at han rakk å bli kjent med sin Trine, som har fulgt ham i bokstavelig talt gode og ikke fullt så gode dager livet igjennom. Da han ble rammet av Parkinson var hun støtten som aldri vek fra hans side. Og som satt der hos ham helt til det siste.
Einar var en av mange gode pressefolk som Røros og omegn har fostret. Med sitt milde vesen, gode humør og den lune humoren han alltid omga seg med, også etter at sykdommen gjorde livet vanskelig for ham, bidro han alltid positivt. Så sent som i november i fjor deltok han i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner sin julemarkering. Her hadde han også lagt ned mange gratis dugnadstimer som vi vet å sette pris på, og vil huske ham for.
Vi lyser fred over hans minne.