Batterisaken er ikke tilstrekkelig opplyst
Per Morten Hoff.
Trond Haugan
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Svarene fra kommunen om byggesøknaden til batteriet i Stamhusveienokkvold ble en selsom seanse. Kommunens fokus var at de eller bedriften de er hovedeier i, ikke har gjort noe galt. Sikkerheten til innbyggerne ble overhodet ikke nevnt. Burde ikke det være en hovedsak for administrasjonen i Røros kommune? Kommuneledelsen skal jo være til for innbyggerne, særlig når det gjelder sikkerhet og sårbarhet.
Streng plikt
Den som søker om byggetillatelse dvs. tiltakshaver og ansvarlig søker, har en streng plikt til å opplyse om alle nødvendige forhold, inkludert sikkerhet, brann og eksplosjonsfare. Dette følger av plan og bygningsloven som kommunedirektøren siterte hyppig i fra under sitt svar, men unnlot å nevne det som var vesentlig. Kommunen kan vanskelig ta stilling til alle fakta i søknaden, når Ren Røros holder tilbake opplysninger. Det vil si å plassere Norges største industribatteri ved et boligområde og rett i nærheten av et propan og gassanlegg. Det er hverken smart eller forsvarlig.
Feil opplyst
Det mest fornuftige hadde jo vært at kommunen satte saken på hold og ba Ren Røros om tilleggsopplysninger, forlangte ROS-analysen, samt at de selv innhentet nødvendig ekspertise fra DSB og andre relevante myndigheter. Et så stort batteri er tross alt helt nytt i Norge.
Skal det oppbevares eller brukes brannfarlige eller eksplosive stoffer, stilles det særskilte krav om at dette skal synliggjøres i søknaden og risikovurderes. Byggesøknaden fra Ren Røros nevner ikke risiko eller fare med et eneste ord. Hvordan kan da kommunedirektøren hevde at byggesøknaden er tilstrekkelig opplyst? Den er feilaktig opplyst og burde blitt sendt i retur. Kommunen sier de ikke er kjent med noen avstandsnorm. Men DSB sier følgende: «Store batteribanker (BESS) bør plasseres med tilstrekkelig avstand til annen bebyggelse for å hindre spredning av brann.» England utreder en grense på 2.5 km til boligbebyggelse. DSB påpeker også at det er lovpålagt å gjennomføre en grundig risikovurdering av brann og håndtering av brann i litium-ion-batterier. Den sier Ren Røros skal komme etter hvert. Da har man startet i feil ende.
Alt for nær bebyggelsen
Batteriet burde aldri plasseres i Stamphusveien, så nærme bebyggelsen. Sjansen for brann og eksplosjon er selvsagt liten, men den er til stede, og den er trolig større på Røros, enn de fleste andre steder i landet, på grunn av store temperatursvingninger. Da plasserer man ikke batterier med så stor energi i nærheten av boligbebyggelse. Kommunen er den som burde innse det, om de bryr seg om sine innbyggere. Men det er som kjent aldri for sent å snu. Man kan jo nekte Ren Røros brukstillatelse ved å holde tilbake ferdigattest, men det ville vært mye bedre å stoppe nå før det påløper store kostnader, og det hadde vært mer betryggende om kommunen stilte opp for innbyggerne og tok vare på deres sikkerhet, fremfor å lukke øynene for en potensiell fare.
