1. mai må ikke stivne til ritual

Isak V. Busch, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Publisert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For mange markerer 1. mai starten på våren og en etterlengtet fridag i kalenderen. Men bak rød-dagen i kalenderen ligger det en historie som fortsatt angår oss alle. 1. mai er ikke bare en markering av det som har vært. Det er også en fortelling om hvem vi er, og hvilket samfunn vi ønsker å være.

Dagen har røtter i en tid da arbeidsdagen var lang, lønna lav og sikkerheten minimal. Kampen for åtte timers arbeidsdag handlet ikke bare om tid, men om menneskeverd. Kravet var enkelt: Arbeidsfolk skulle ha et liv utenfor fabrikken, tid til hvile, familie og samfunnsdeltakelse. At dette i dag fremstår som selvsagt, er ikke tilfeldig – det er resultatet av organisering, solidaritet og utholdenhet.

Derfor er 1. mai viktig også i dag. Rettigheter som tas for gitt, er ofte de som lettest kan svekkes. Et arbeidsliv i rask endring, preget av global konkurranse, ny teknologi og mer midlertidighet, reiser gamle spørsmål på nytt. Hvem har trygghet? Hvem bærer risikoen? Og hvordan sikrer vi at verdiskapningen kommer flere enn noen få til gode?

I Norge har 1. mai også en bredere betydning. Den forteller historien om et samfunn som valgte samarbeid fremfor konflikt, og institusjoner fremfor vilkårlighet.

Trepartssamarbeidet, sterke fagforeninger og et regulert arbeidsmarked har bidratt til små forskjeller og høy tillit. Dette er ikke bare økonomiske fortrinn, men demokratiske verdier. Et arbeidsliv der folk blir hørt, er også et samfunn der flere deltar.

Samtidig må ikke 1. mai stivne til ritual. En levende markering tåler uenighet og fornyelse. Nye generasjoner har andre erfaringer enn de som bar fanene før. Nettopp derfor trengs dagen som møteplass – et rom for å lytte, diskutere og justere kursen.

Internasjonalt er 1. mai også en solidaritetsdag. Mens vi i Norge markerer med tog og taler, er det mange steder fortsatt risikabelt å kreve grunnleggende rettigheter. Å huske dette gir perspektiv.

Til syvende og sist handler 1. mai om verdighet og verdien av fellesskap. Om erkjennelsen av at fremgang sjelden skapes alene. Dagen minner oss på at rettferdighet ikke er en naturtilstand, men noe som må vedlikeholdes.

Derfor er 1. mai en viktig dag. Fordi den fortsatt peker fremover – mot et arbeids- og samfunnsliv der mennesket kommer først.

Det trenger vår tid.

Powered by Labrador CMS