Uenighet om rettigheter er den grunnleggende utfordringen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utvalget for bedre sameksistens mellom reindrift og jordbruk i Nord-Østerdalen (Sameksistensutvalget) overleverte sin rapport til landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen 15. juni.

Utvalget ble oppnevnt i januar 2025 med mandat til å finne frem til mulige tiltak som kan bidra til bedre sameksistens og legge til rette for dialog og tillit mellom reindriften og jordbruket i Nord-Østerdalen.

Utvalgets hovedkonklusjon er at den grunnleggende utfordringen i området er uenighet om hvilke rettigheter reindriften har. Det fremgår av utvalgets mandat at det skal legges til grunn at grensene for det samiske reinbeiteområdet ligger fast. Utvalget har derfor ikke vurdert rettighetsforhold, eller foreslått tiltak for å få avklart rettighetsforhold. Utvalget peker likevel på at uenigheten om rettigheter må løses før det er mulig å løse denne konflikten, og en slik løsning må gjøres i domstolene eller ved en prosess for avklaring av rettigheter.

Utvalget mener likevel det bør gjennomføres tiltak som kan bidra til å redusere konfliktnivået, ved å dempe ulike forhold som forsterker den grunnleggende konflikten.

Reindriften og jordbruket er enige om at rein på innmark er uønsket. Det kan medføre skade og økonomisk belastning for grunneier og merarbeid for reindriften. Utvalget peker på at det mest effektive tiltaket er å føre opp gjerder som skjermer innmark. Partene er imidlertid ikke enige om hvor slike gjerder skal oppføres eller hva slags type gjerder.

Utvalget foreslår derfor ikke konkrete gjerdeløsninger, men at det opprettes en midlertidig tilskuddsordning der det kan søkes om tilskudd til ulike formål som kan bidra til å redusere rein på innmark, og i tillegg redusere konflikt om mulige skader i utmark.

Jordbruket mener Statsforvalteren i Trøndelag i altfor liten grad følger opp ulovlig beiting. Utvalget har ikke tatt stilling til om Statsforvalterens håndtering av ulovlige forhold er riktig eller gal, men vurderer at det er behov for å bygge opp tilliten til myndighetene og tydeliggjøre rammene for Statsforvalterens oppfølging av rein utenfor distriktsgrensen. Utvalget foreslår derfor at Landbruks- og matdepartementet klargjør rammene for statsforvalterens håndheving av reindriftsloven gjennom et rundskriv.

Utvalget har gjennom sitt arbeid erfart at det er krevende for partene å ha dialog. Det er varierende hvordan kommunikasjonen mellom partene er, og det kan være krevende å forstå den andre partens handlinger eller mangel på handlinger. Utvalget foreslår derfor at det etableres en samarbeidsgruppe mellom jordbruket og reindriften, og at det etableres et fast samarbeid mellom Os kommune og Statsforvalteren i Trøndelag. Et felles kunnskapsgrunnlag er også sentralt, og utvalget foreslår et system for loggføring av rein som kan bidra til en felles oppfatning av omfanget av rein på innmark. I dette systemet kan også Statsforvalterens vurderinger synliggjøres og bidra til bedre transparens. I tillegg peker utvalget på at en objektiv kartlegging av skadepotensialet for rein på innmark, kan øke kunnskapsnivået og dermed redusere konfliktnivået.

Klimaendringer og arealbruksendringer gir endringer i driftsforhold og flyttemønster. Utvalget foreslår at reindriften kan søke om gjerder utenfor konfliktområdet dersom det kan bidra til å bremse trekket sørover. Andre tiltak utvalget foreslår, er forebyggende tiltak mot hjernemarksmitte og å åpne regelverket for å felle enkeltdyr som gjentatte ganger trekker mot innmark, og at disse kan leveres til slakteri.

Utvalget mener de foreslåtte tiltakene vil kunne bidra til å dempe konfliktene i området, men en langsiktig løsning på konflikten avhenger av at uenigheten om rettigheter blir avklart.