Jeg er skuffet over hvor lite vi snakker om de lokale arbeidsplassene i bygdene

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp) frykter i en reportasje i Adresseavisen 29. september at en rekke trønderske bedrifter ikke vil overleve vinteren hvis man ikke gjør noe med kostnadsnivået.

Dette har Senterpartiets dyktige stortingspolitiker rett i.

Industri- og Næringspartiet, som jeg er fylkestingsrepresentant for i Trøndelag, frykter også for mange små og mellomstore bedrifter som er kjernen i lokalsamfunn over hele Trøndelag. Uten disse kjernebedriftene så kan mye i bygdesamfunnet gå tapt. Et bygdemiljø bygger ofte rundt en mangeårig bedrift, og konsekvensene ved nedleggelse er mange.

Tiden er absolutt inne for at regjeringa ser på hva det vil koste et lite bygdesamfunn hvis viktige industriarbeidsplasser må legges ned på grunn av svært høye kostnader.
Det er nødvendig uansett EØS-avtale å gi strømstøtte til viktig småindustri i Bygde-Norge for å unngå at bedriftene isteden flytter ut av landet eller legges ned.

Jeg er skuffet over hvor lite vi snakker om de lokale arbeidsplassene i bygdene i Trøndelag og hvor viktig det er at disse sikres og styrkes.

INP vil gjøre det enklere å starte og drive bedrift i Norge.
Vi vil gi gründere etableringspermisjon, fjerne forskuddsskatten og kutte arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter. Det skal lønne seg å skape, innovere og ansette.

Verdier må skapes før de fordeles.

Et velfungerende og bærekraftig samfunn forutsetter konkurransekraftig næringsliv.
Det krever forutsigbare rammebetingelser og økonomiske insentiver.
Næringspolitikken skal ha som mål å gjøre Norge til det foretrukne landet å bo, jobbe, investere, eie og drive næring i.

INP er derfor bevisst på at det er verdiskapinga i privat sektor som er den finansielle bærebjelken for velferdsstaten, og man må unngå at bedrifter flytter produksjonen ut av landet.

De fleste husker sikkert koronakompensasjonen for noen år siden.
Det skjedde i de dager at det gikk ut befalinger fra Løvebakken om at milliarder skulle deles ut. Norske politikere delte ikke ut gull, røkelse og myrra, men koronakompensasjon, oljeskattepakke og strømstøtte.

Det sies at disse krisepakkene ga mest til de største bedriftene og de med solide overskudd, arbeid til utenlandske innleide og de som tjener best.

Prisen for de store krisepakkene i tiden etter 2020 har trolig passert 100 milliarder kroner.

Det er ikke korona i 2026, men det er stor krise for mange små og mellomstore bedrifter rundt i Trøndelag på grunn av det høye kostnadsnivået på strøm og drivstoff.

Mulig løsninga kan være en «trønderpakke» som kan redde en rekke trønderske distriktsarbeidsplasser.

Nok en gang takk til Maren Grøthe for hennes engasjement.

INP og Sp tenker likt om viktigheten av å sikre arbeidsplassene ved at bedriftene i lokalsamfunn kan drive forutsigbart, uten å bli flådd ved skyhøye avgifter.