Når teori krasjer med praksis

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Liv Grete Heksem reagerte på min kritikk av Fjell-Ljoms dekning av støyen ved Ren Røros. 

Sterke ord og debatt tåler vi. Men å utdefinere et menneske du ikke kjenner på grunnlaget Heksem gjør, er uredelig. 

Det er en utpreget hersketeknikk å argumentere mot stråmenn. Det vil si å tillegge motdebattanter meninger og holdninger de ikke har, for så å skrive en teoretisk avhandling om ledelse som liksom skal argumentere mot argumenter du selv har funnet på. Det er dårlig debattstil, selv om jeg observerer at du får stor applaus. 

Jeg er glad Bonde ikke er min leder

Heksem påstår at alle varslere er «sårbare personer». Bildet er mer nyansert fordi mennesker er vesentlig mer komplekse, også ansatte. 

Ikke alle varslinger er tegn på «mot og stort hjerte». Å påstå noe slikt er like dumt som å si at «kunden har alltid rett». Det vitner om en teoretisk tilnærming til ledelsesutfordringer presentert av noen uten særlig erfaring fra vanskelige personalsaker. 

Heksem sin tekst er så generell og full av store ord at den like gjerne kunne vært skrevet av KI. Det finnes knapt et oppegående menneske som er uenig i alle disse flosklene som presenteres som gode ledelsesteknikker. Jeg er selv enig i så godt som alt av de selvfølgelighetene som presenteres i teksten. Teksten er likevel stygg. 

At jeg eksemplifiserer hvordan en sak kan ha minst to sider, at jeg er åpen for at ansatte kan ha vikarierende motiver for å klage på sjefene sine, gjør meg i varaordførerens øyne altså til et bedritent menneske og en dårlig leder? Hun dømmer mennesker ut fra evnen til å se saker fra flere sider? Og hvis jeg nevner innfallsvinkler hun ikke liker (eller ikke evner å tenke selv), så er det tegn på mine personlige egenskaper som leder? Det er ufattelig naivt å tro at en sak, som oppleves helt reell og vanskelig for den som varsler, ikke har flere sider som kan nyansere bildet. 

Mitt intervju var ikke et innlegg om ledelse, selv om Heksem iherdig prøver å framstille det slik. Jeg påpekte at lokalmediene måtte sikre større balanse i dekninga sin dersom man ønsker å lage oppslag om interne personalsaker i bedrifter på Røros. Jeg mener det ikke hører hjemme i det offentlige ordskiftet så lenge det kun er anonyme kilder avisa bruker. Det må da finnes EN person som snart kan fortelle oss hva som har skjedd med egne ord?

Fjell-Ljom tok selv kontakt med meg etter jeg kritiserte dem i et kommentarfelt. De ønsket å høre utdypende hva kritikken min gikk ut på og hva jeg mente de burde gjort annerledes. 

De behandlet kritikken min som et varsel, rett og slett. Et varsel hvor jeg påstår de begår presseetiske overtramp og hvor de i et lengre intervju ba meg utdype og gi eksempler.

Der Fjell-Ljoms journalist viste eminent tilnærming til kritikken fra meg gjennom å prøve å forstå meg på riktigst måte gjennom oppfølgingsspørsmål, velger altså varaordføreren i Holtålen kommune å dømme meg nord og ned som en ræva leder? 

Og da våkner en gryende ekkel følelse for hvordan varaordføreren selv håndterer interne uenigheter i egen organisasjon. Dersom man risikerer å bli tillagt negative personlige egenskaper hvis man har avvikende årsaksforklaringer til aktuelle problemer, ville jeg i hvert fall vært skeptisk til å rekke opp hånda eller varsle. 

Jeg har såpass erfaring at jeg ikke nødvendigvis kjøper første forklaring på problemet, ei heller at de som roper høyest nødvendigvis sitter på fasiten. Disse tingene finner du kanskje ikke i de mest glansede ledelsesbøkene, Liv Grete, men jeg råder deg til å øve deg på det samme. 

Du konkluderer med at du er glad jeg ikke er din leder. Litt synd, egentlig, for jeg tror du kunne plukket opp et par interessante poenger. Men det fordrer kanskje litt for mye åpenhet for annerledestanker?

For i lys av denne teksten og den brutale fordømmelsen du øser ut på en som har flere tanker i hodet samtidig, kan det faktisk være at du får større problemer med varslerkultur med din teoretiske tilnærming til ledelse, enn jeg i praksis har med min.