– Jeg er litt seig av meg og liker å løpe lange distanser

– Jeg synes det var mer krevende å løpe åtte mil i Oslo, enn det var å tilbakelegge nesten ni mil til fots i de svenske skoger. Det har sammenheng med at det var en langt mer krevende trase som ventet deltakerne i hovedstaden. Både flere høydemeter og ei løype med mye teknisk løping. Spisse steiner, store røtter og andre utfordringer kom tett.

– Det så ut som du taklet det ettersom du virket sprek ved målgang?

– Det var i hvert fall godt å komme til mål. Du får testet både hodet og kroppen i et så langt og krevende løp, som det den lengste distansen i Oslo Ecotrail er. Tidligere har jeg løpt både 30 og 50-kilometer i dette arrangementet. I år fikk jeg lyst til å prøve den lengste distansen, sa Camilla.

Visste det ville bli tøft

Røros-dama var forberedt på at det kom til å bli en lang og hard dag i landets største by, da hun fikk se værprognosene. De mest troverdige værvarslingstjenestene, varslet om at det ville bli temperaturer godt opp på tjuetallet utpå dagen. Da kan det være slitsomt å løpe i åtte mil. Larntvet Kvarnes foretrakk imidlertid sol og oppholdsvær framfor regn og gjørme.

– Det var heldigvis tørt i traseen, som kanskje var litt mer krevende enn det jeg hadde sett for meg. Spesielt langs Lysakerelva og andre steder hvor det var mye teknisk løping. Men det var utrolig fint å få oppleve andre deler av Oslo enn det du ser til vanlig når du er turist i byen. Jeg angrer ikke på at jeg meldte meg på, startet og gjennomførte den lengste distansen, sa Camilla.

Har erfaring med lange løp

Hun var en av de i startfeltet som har erfaring med lange løp. Den godt trente 48-åringen vet hvilke mekanismer som slår inn etter noen timers løping. Det er da en av de sprekeste medarbeiderne i RørosBanken, får uttelling for at hun er sterk i hodet. Det må man nesten være for å takle de mentale påkjenningene i forbindelse med et så lagt og krevende løp,

Det handler om å bearbeide det som måtte dukke opp av eventuelle negative tanker. Den erfaringa som Camilla høstet i forbindelse med Ultravasan for knappe to år siden, ble god å ha da det røynet på som verst i Oslo Ecotrail. Det var allikevel ikke noe aktuelt tema for milslukeren å kaste inn håndkleet. Hun var fast bestemt på å fullføre selv om det var tungt.

Bruker å sette seg treningsmål

– Hva får deg til å utsette deg for den påkjenninga det er å løpe i åtte mil? 

– Det er først og fremst at jeg er glad i å løpe og det er fint å ha noen treningsmål. Jeg er mer seig enn rask, og sånn sett er ultraløp midt i blinken. Sosialt er det også ettersom jeg kommer i kontakt med mange hyggelige og flotte mennesker. Stemninga i startfeltet og undervegs er alltid god, sa hun.

Camilla kunne fortelle at hun startet sammen med to venninner fra Nittedal. De hadde en fin reise i ei løype som startet i Foss Park ved Akerselva. Før den slynget seg gjennom flere bydeler og opp mot Frognerseteren, Holmenkollen og andre kjente steder. De mange høydemeterne og det krevende terreng gjør løpet til en påkjenning.

Skal delta i tredagersløp i Sverige

– Hvilke løp har du på programmet de neste ukene og månedene?

– Jeg er ikke blant dem som tar på meg startnummeret så ofte. Men jeg prøver å få med meg noen få hvert år. På høstparten skal jeg delta i et tredagersløp som er 75 kilometer langt på svenskekysten. Det ser jeg fram til. Fremover blir det mest trening, sa Camilla til lokalavisas frilanser.

Det blir mest løping og ski i treningsarbeidet. Men hun har sett viktigheten av å legge inn treningsturer, og har fått hjelp til å få lagt opp et program og en plan på det området. Larntvet Kvernes merker allerede god effekt av den treninga. Restitusjonen går også raskere for hun som har utholdenhetsgener, og er full av lovord om treningsmulighetene i Røros.