– Uvanlig gamle dokumenter i en uvanlig sak

Dommeren i saken, Helge Johan Kaasbøll, sa at det var viktig å gjøre en så god jobb som mulig i Tingretten slik at hvis saken går videre til Lagmannsretten og Høyesterett så har de et solid grunnlag å jobbe med i eventuelle senere saker.

– Dette er en kompleks sak med dokumenter uvanlig langt tilbake i tid, påpekte han.

Det er også en sak som potensielt påvirker mange andre og kan sette presedens, redegjorde han videre.

– Derfor kan det bli vanskelig med forlik i saken.

Første dag i rettssaken mot Hilde Bendz besto av innlegg fra Statskogs konsernadvokat Øystein Sundnes, Statskogs eiendomskonsulent på Røros, Kai Amdal, Hilde Bendz’ advokat Bjørn Hovstad, Hilde Bendz selv, samt Statskogs ekspertvitne Borghild Simengård, som også er ansatt i Statskog.

Det var ikke mange tilhørere i det som kan være den viktigste rettssaken på mange år for innbyggerne i Hessdalen og Ålen.

Peker på Høyfjellskommisjonen

Essensen av Statskog sine argumenter i retten onsdag er at eiendomsforholdene til Bendzvollen ble slått fast av Høyfjellskommisjonen sin avgjørelse i 1947. Der står det at Bendzvollen ligger innenfor grensene til Hesjedalen sin statsallmenning og at den ikke er nevnt blant eiendommene som har privat eiendomsrett.

Tilhører under rettens første dag, Jan Moen, sier at dette ikke er noe nytt. Han har fulgt saken lenge og er kanskje den som vet mest av historikken rundt eiendomsforholdene i Hessdalen.

– Argumentasjonen til Statskog stemmer dårlig med grunnbok, matrikulering gjennom 1800-tallet og senere matrikler. Det foreligger en lang, sammenhengende periode med privat eierskapsutøvelse helt inn på 1900-tallet. At dette ble «snudd på hodet» i kommisjonsbehandlinga, er kjernen av saken, forteller han til Fjell-Ljom etter at den første dagen i tingretten var ferdig.

Fikk ikke vite på 13 år

I dag er det 18 år siden fjellstyret i Holtålen vedtok at Bendzvollen hadde «falt i det fri». Dette vedtaket ble ikke formidlet til Hilde Bendz før etter at det hadde gått 13 år, i 2020. Det betyr at staten nå, essensielt for første gang på 18 år, vurderer dokumentasjonen som ligger til grunn for Bendz’ krav om privat eiendomsrett. Lenge etter at det fikk store konsekvenser for Bendz og familien.

Selv om dette spørsmålet ikke er en del av kjernen til det som behandles i tingretten, er Moen klar på at det bryter med forvaltningsloven og at det satte i gang prosessen som endte med at Bendz ble stevnet for retten av Statskog.

– Vedtaket i fjellstyret er ikke sendt til Bendz. Å unnlate å varsle den som er berørt i en slik sak, strider mot grunnleggende forvaltningsprinsipper i 2007 som i dag.

Kritiserte befaring

At saken er kompleks viser permen med saksdokumenter som ble brukt av begge parter i løpet av rettssakens første dag. Den er på over 500 sider og ble flittig brukt undervegs.

Bendz sin advokat Bjørn Hovstad stilte spørsmålet til retten om hvorfor ikke Høyfjellskommisjonen ved befaring i 1943 nevnte Bendzvollen.

– Det er umulig å ikke legge merke til Hovsvollene og Bendzvollen på denne befaringa sørover fra Løbergsvollene, påpekte han.

Siden Bendzvollen ikke er nevnt i den 275-sider lange rapporten mener Hovstad at det blir feil å si at Høyfjellskommisjonen har avgjort spørsmålet om eierskapet til setervollen.

– Hvorfor har de ikke det? Var det tydelig at de var private eiendommer, spurte han retorisk uten at han fikk noe godt svar.

Forhandlet i over en time

Tingrettsdommer Helge Johan Kaasbøll var ivrig på å anbefale forlik og dialog mellom partene gjennom dagen. På slutten av dagen ble det forhandlet over en time i et privat fora mellom Statskog og Hilde Bendz uten at det førte til noe resultat.

Jan Moen sier at han tror at Statskog kan gå for forlik i saken.

– For dem kan forlik være bedre enn en dom imot seg. Jeg utelukker ikke at de vil forsøke å låse utfallet til Bendz-vollen uten at det skaper presedens.

– Hva blir konsekvensene for Statskog ved tap?

– Da skaper saken presedens, og flere andre saker følge etter. Kobberverkets eiendommer her er knapt vurdert av Høyfjellskommisjonen, til tross for flere kongeskjøter. Verdiene er små for Statskog, men prinsippet er viktig for dem. 

Lang historie

I sitt innlegg mot slutten av onsdagens rettsdag påpekte Hilde Bendz at både farfaren, faren og hun selv har leid ut jorda på setereiendommen sammenhengende fra rundt 1950 til 2018, uten at Statskog har vært involvert. Hun mener uenigheten om jordteigen oppsto først etter fjellstyrets i Holtålen sitt ugyldige vedtak.

– Dokumentasjonen mener jeg tydelig viser at det er privat eiendomsseter fra 1661 til skjøte til farfar i 1918. Det er ingen ting som tilsier at setra er en bruksrettsseter, fastslo hun.

Torsdag er siste dag i Tingretten. Dommen faller som hovedregel enten samme dag som hovedforhandlinga avsluttes, eller på en bestemt dato litt senere som retten oppgir på slutten av saken.

Det store eiendomsranet i Holtålen

– Foretaket er uenig i den framstillinga av saken som presenteres i podkasten

– Statskog overkjører private eiendommer med enorme ressurser i ryggen