Er det riktig å legge ned kommunekjøkkenet i
totalberedskapens tid?
Faste Gunnarsen Grodt gjenoppliver den lokale mathistorien hjemme på gården Grøt i Haltdalen.
Ingrid Hemming
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I 2026 snakker hele Norge om beredskap. Staten ber innbyggerne lagre mat hjemme, kommunene skal styrke sin kriseevne, og vi får stadig påminnelser om at samfunnet må være mer robust. I en slik tid er det verdt å stille et enkelt spørsmål: Er det klokt å legge ned kommunens egen evne til å lage mat?
Forslaget om å legge ned det kommunale kjøkkenet i Holtålen handler på papiret om økonomi. Men konsekvensene handler også om beredskap.
Et kommunalt kjøkken er mer enn en tjeneste for sykehjemmet. Det er også en del av kommunens grunnleggende infrastruktur. I en krisesituasjon er det nettopp slike funksjoner som gjør at en kommune kan klare seg selv i en periode.
Hvis maten i framtida skal produseres utenfor kommunen og fraktes hit med bil, blir vi helt avhengige av transport. Hva skjer hvis vegen stenges av uvær, ras eller ulykker? Hva skjer hvis leveranser stopper i flere dager? Dette er ikke et teoretisk spørsmål i en fjellkommune som Holtålen.
Et lokalt kjøkken gir fleksibilitet. Det gir mulighet til å lage mat til sykehjemsbeboere, til hjemmeboende, og i en krisesituasjon også til evakuerte eller andre som trenger hjelp. Det er en kapasitet som kan være avgjørende når noe uforutsett skjer.
Når vi diskuterer denne saken, bør vi derfor ikke bare spørre hvor mange kroner kommunen kan spare. Vi bør også spørre hva det koster å miste lokal beredskap.
Totalberedskap handler om å gjøre samfunnet mindre sårbart. Da virker det paradoksalt å legge ned en av de få funksjonene som faktisk gjør kommunen mer selvhjulpen.
Det kan godt hende det finnes økonomiske argumenter for endringer i driften. Men i en tid der beredskap står høyt på dagsorden, bør vi være svært forsiktige med å avvikle lokal kapasitet som kan vise seg å være uvurderlig den dagen vi virkelig trenger den.
Spørsmålet er derfor ikke bare om kommunen kan spare penger på å legge ned kjøkkenet. Spørsmålet er om vi har råd til å miste det.
