15 millioner kroner, 25.000 kubikkmeter masse, 321 nye sviller og én ny kulvert

Vi som er lekfolk kan i utgangspunktet kanskje tenke at å bytte ut en liten kulvert ikke er så veldig omfattende i den store sammenhengen.

Så feil kan man ta.

– De forberedende arbeidene starta i februar. Per nå har vi kjørt ut litt over 20.000 kubikkmeter masse. Til sammen håndterer vi totalt rundt 25.000 i løpet av dette prosjektet.

Det forklarer prosjektleder Mads Tamnes i Ramlos til Fjell-Ljom. Den Os-baserte entreprenøren har jobben med å bytte ut den gamle kulverten – eller jernbaneundergangen om du vil – i Bakkavegen i Ålen.

Sikkerhet og beredskap

I seg selv utgjør den ikke mer enn noen få meter jernbane og lokalveg til sammen. Men et slikt prosjekt er av et betydelig omfang, selv om bakgrunnen er enkel nok.

– Vi har en strategi å legge ned planoverganger over hele landet, spesielt de som er usikra. I dette området er det flere slike, og det er da utgangspunktet for prosjektet, opplyser Arne Marius Holden Utne, prosjektleder i Bane NOR, byggherren i prosjektet.

Men det er også andre faktorer som gjør prosjektet i Bakkavegen verdt å prioritere.

– I dette konkrete prosjektet har vi en vinn-vinn-situasjon i at vi får lagt ned usikra planoverganger, i tillegg til at vi får utbedra standarden på selve banen. Per i dag så er dette et fastpunkt i banen som holdes opp av en gammel stålbjelkebru, og det gjør at kvaliteten ikke er optimal, spesielt siden det ligger i en kurve. Med dette prosjektet får vi i stedet et gjennomgående spor, som vil være en betydelig standardheving, forklarer Utne videre.

Mads Tamnes i Ramlos tilføyer også den rent lokale betydninga for de som bor og virker i området.

– Det handler også mye om sikkerhet og landbruk på oversida av jernbanelinja. I dag kommer man ikke gjennom med brannbiler og større landbruksutstyr, noe vi får retta opp med ny kulvert, påpeker han.

Kostnadsramma for det hele er på cirka 15 millioner kroner.

Senker landskapet

Men det er altså ikke bare å plukke ned den gamle kulverten og å sette inn den nye. Det må landskapsendringer til.

– Dette prosjektet er todelt. Det vi holder på med nå er det forberedende arbeidet. Vi må senke terrenget på begge sider av jernbanelinja fordi den nye kulverten er omtrent dobbelt så stor som den gamle. Da må vi i utgangspunktet senke vegen på stedet med tre meter, og det forplanter seg inn i ei allerede veldig bratt skråning. Det er derfor masseuttaket på oversida av linja er så massivt, forklarer prosjektlederen.

– Det er store mengder masse dere tar ut. Hvor har dere tenkt å gjøre av den?

– Vi bruker mye til riggområde lokalt. Så må vi se an eksakt hvor mye vi ender opp med å bruke selv, og så skal vi lage en plan for det som blir igjen.

Kjempeøkt på 48 timer

Alle de månedene med forberedende arbeid kulminerer – for ikke å si kulverterer – i et heftig stykke arbeidsøkt helga 27. - 29. juni.

– Da gjennomfører vi hovedjobben med den faktiske utskiftinga av kulvert. Da skal vi kjøre ut 3.000 kubikk med masse, fjerne den gamle kulverten, sette inn den nye, og kjøre inn igjen de 3.000 kubikkmeterne masse. Og det er et arbeid vi har 48 timer på oss til å gjøre, skisserer Tamnes.

Hvorfor den rigide og stramme tidsfristen for så omfattende arbeid, spør du? Naturligvis fordi Rørosbanen ikke skal være stengt for trafikk noe lengre enn aller nødvendigst. Men for at det i det hele tatt skal være mulig å gjennomføre så omfattende arbeid på så kort tid, så blir det et voldsomt aktivitetsnivå på stedet fra første til siste minutt.

– Den helga bemanner vi opp med hele firmaet. Da er vi 35 ansatte som jobber skiftarbeid døgnet rundt, i tillegg til at det også er med seks arbeidere fra underentreprenøren Veidekke.

Og når jerbanelinja først stenges for trafikk et par døgn, så gjør man mer vedlikeholdsarbeid samtidig.

– I tillegg til den nye kulverten, så skal vi skifte hundre meter med sviller på hver side av den. Det er 321 nye sviller til sammen som skal på plass, sier Tamnes.

Det blir også lagt inn ei stor stikkrenne på 1,2 meter i diameter for å erstatte en gammel klopp som ligger der i dag.

God dialog

– Dere jobber ganske tett på noen husstander i dette prosjektet. Hvordan håndterer dere det?

– Vi er helt avhengig av god dialog med naboene, det er klart. Vi er jo her bare for å gjøre en jobb, men de bor her faktisk. Det er de som berøres av arbeidet som foregår. Samtidig ser de at prosjektet betyr et vanvittig løft for hele området her, så vi opplever at det er en veldig god dialog, bedyrer Tamnes.

– Hva med avviklinga av vegtrafikken på stedet?

– Det er en del av det forberedende arbeidet vi holder på med nå, at vi skal legge om vegen midlertidig. Det er en gammel planovergang 200 meter unna kulverten, og vi vil legge opp en midlertidig trasé via den. Så skal den overgangen fjernes etterpå.

Lover å rydde

Samtidig er prosjektlederen krystallklar på at når alt faktisk er ferdig, så skal det ikke være igjen noen belastende etterlatenskaper fra Ramlos.

– Vi skal sørge for at det er skikkelig ryddig etter oss her. Det inkluderer også å pusse opp vegen vi bruker og sliter en del på med all tungtrafikken gjennom prosjektet. Det handler jo om at vi som entreprenør vil ha et godt omdømme og vise at vi er opptatt av at det skal være både pent og ryddig der vi har gjennomført arbeid.

Arne Marius Holden Utne i Bane NOR benytter for øvrig anledninga til å rose lokalsamfunnet for godt samarbeid i forbindelse med prosjektet.

– Generelt så synes jeg at både naboene, kommunen og andre har vært veldig hjelpsomme med å få til dette. Det har vært en bra prosess så langt, så nå håper og tror vi at resultatet til slutt også blir bra.