Sjelden himmel­underholdning: – Det er 'once in a lifetime'

Sør i landet mørkner nå nattehimmelen og gjør det mulig å se både nattskyer med mystisk, sølvaktig lys og de første stjerneskuddene i  svermen som vil få sitt maksimum onsdag 12. august. 

– Dette vil bli en  virkelig eksepsjonell dag for de som er fascinert av himmelfenomener: Tidlig på kvelden vil vi fra hele landet kunne oppleve den største og  mest spektakulære solformørkelsen siden 2015, og et par timer senere  starter en av årets kraftigste meteorsvermer i Sør-Norge. En slik kombinasjon av to store himmelfenomener forekommer ekstremt sjelden og som utenlandske medier skriver: «Once in a lifetime», sier Røed Ødegaard entusiastisk.

Når det gjelder formørkelsen i seg selv, kan vi først i 2039 eller 2048,  avhengig av hvor i landet man befinner seg, oppleve en større  formørkelse i Norge. På Øst-Grønland, vestlige deler av Island  (inkludert Reykjavik), i deler av Spania og litt av Portugal, blir formørkelsen total. Hele Europa får imidlertid en kjempeformørkelse og en unik himmelkveld.

Lysende nattskyer

Himmelen har nå begynt å mørkne såpass mye lengst sør i landet at vi kan  begynne å se fenomener på nattehimmelen. 

– De siste nettene har det vært  en del av de iøynefallende og mystiske, lysende nattskyene over Norge og  resten av Europa. Fenomenet kan bare observeres fra områder mellom 45 og  80 grader nord, i skumringslys og kun om sommeren. Skyene befinner seg i et tynt sjikt omtrent 82 kilometer over bakken, nær ytterkanten av  atmosfæren, forklarer astrofysikeren. De fleste vanlige skyer ligger til sammenligning lavere enn  12 kilometer.

De senere årene har lysende nattskyer opptrådt i større antall, utstrekning og over lengre tid enn før, og mye tyder på at menneskeskapte forurensninger på en eller annen måte kan være involvert i dannelsen. Skyene skyldes trolig kondensasjoner på støvpartikler som kommer fra meteorer, og drivhusgassen metan ser ut til å forsterke dannelsen.

– Når vi studerer skyene, som avgir et mystisk, sølvaktig lys, ser vi derfor i virkeligheten kosmisk støv, sier Røed Ødegaard. 

Norge befinner seg perfekt plassert for observasjoner av fenomenet. Fordi Solen må stå 6-16 grader under horisonten, kan det bare sees fra Sør-Norge midt på sommeren, men også fra områder lenger mot nord i siste del av sommeren.

Stjerneskuddsverm og unik astronomisk himmelfest

Den eneste kraftige meteorsvermen vi kan oppleve i Norge sommerstid kalles Perseidene. Svermen begynte så smått 17.07 og vil tilta i styrke frem mot det store maksimumet 12. august.

– Erfaringsmessig blir en del av de sterkeste perseide-meteorene lagt merke til allerede i siste del av juli siden mange oppholder seg ute i de milde sommernettene. Men den samme kvelden – bare et par timer tidligere – får både vi i Norge og hele resten av Europa oppleve en virkelig stor solformørkelse! Kombinasjonen er unik og spektakulær, fastslår astrofysikeren. 

Hvordan oppstår solformørkelser?

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved fullmåne) står Solen, Månen og Jorden nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under solskiven. Men en gang iblant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed skygger Månen for solskiven sett fra enkelte områder på Jorden.

Det går ganske mange år mellom hver gang en total solformørkelse kan oppleves fra fastlandet i Europa, sist gang var i 1999, men da krysset totalitetsbåndet til gjengjeld store deler av kontinentet.Den neste solformørkelsen vi kan oppleve fra Norge finner sted 2. august 2027 og blir opptil ca. 25 prosent stor. Men vi må vente til 2039 eller 2048 (avhengig av sted i Norge) for å kunne oppleve en større formørkelse.

Tidspunkter og fenomener

I Norge finner fenomenet sted mellom kl. 18.29 og 20.53. Måneskyggen kommer denne gangen nordfra, og formørkelsen begynner først på Svalbard, farer sørover med 3700 km/t og slutter sist lengst sør i landet. Total varighet for hele fenomenet blir på hvert enkelt sted litt over 1 time 45 minutter.

– Mot slutten av formørkelsen kommer Solen til å stå lavt mot nordvest, og vi kan få en vakker kombinasjon av solformørkelse og rosa eller rødlig solnedgangslys. Fenomenet kan derfor bli en spesielt iøynefallende og minneverdig opplevelse, sier Røed Ødegaard. 

Når formørkelsen er på sitt største, vil det bli merkbart mørkere både på himmelen og på bakken, og trolig med et spesielt og litt stikkende, sølvaktig lys.

– Under løvtrær vil vi kunne se massevis av merkelige «bilder» av den formørkede Solen. Siden Solen og Månen er himmelens suverent største objekter, vil det bli både magisk og spektakulært å følge fenomenet på en trygg måte mens Månen glir over solskiven, forklarer han. 

Meteorsverm kort etter at formørkelsen er over!

Når himmelen i Sør-Norge har mørknet et par timer etter slutten av formørkelsen, får vi altså det neste astronomiske høydepunktet: maksimum for en av årets kraftigste meteorsvermer, Perseidene.

 – Ofte er det mulig å se opptil 100–120 stjerneskudd i timen fra denne svermen som skyldes støvpartikler fra kometen Swift-Tuttle. I 2026 vil det ikke bli noe forstyrrende månelys (nymåne siden solformørkelse), og vi vil derfor kunne se uvanlig mange og ganske lyssterke, hurtige og imponerende stjerneskudd, spesielt fra midnatt og frem til det så vidt begynner å lysne av dag, sier astrofysikeren. 

Grunnet lyse sommernetter vil svermen hovedsakelig kunne ses fra Sør-Norge, men Perseidene er til gjengjeld den eneste av de årlige svermene vi kan oppleve under noenlunde sommerlige forhold.