En god plan er å følge planene
Oskar Tørres Lindstad (Ap)
Iver Waldahl Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I planutvalget for en tid tilbake var jeg med på å behandle en dispensasjonssak angående ei hytte ved Olavsgruva.
Det er et grunnleggende prinsipp at innbyggere og hytteeiere skal kunne stole på at kommuneplanens bestemmelser faktisk gjelder. Hvis planer skal ha legitimitet, må de også ligge til grunn, med styringskraft. Når noen får dispensasjon fra reglene, mens andre har innrettet seg etter dem, utfordrer det opplevelsen av likebehandling og forutsigbarhet.
Plan- og bygningsloven er tydelig på at dispensasjon skal være et unntak. Det skal foreligge særlige grunner, og fordelene må være klart større enn ulempene. Terskelen er bevisst satt høyt.
I denne saken er det snakk om en overskridelse av maksimal tillatt utnyttelse i et område hvor bestemmelsene nettopp er fastsatt for å ivareta landskaps- og kulturmiljøhensyn knyttet til verdensarven ved Olavsgruva. Planen er relativt ny, og begrensningen i bruksareal er et bevisst virkemiddel for å styre utviklingen i området.
Det er lett å forstå de private fordelene ved å få mer plass og bedre funksjonalitet. Men slike argumenter vil kunne fremføres i svært mange dispensasjonssaker. Nettopp derfor må vi være varsomme. Hvis ønsket om litt mer areal eller litt bedre funksjonalitet blir tilstrekkelig grunnlag for dispensasjon, vil planbestemmelsene gradvis miste sin betydning.
Saken handler om vi skal ha respekt for planverket, og for de avveiningene som allerede er gjort gjennom kommuneplanprosessen. Dersom vi mener bestemmelsene er feil eller for strenge, bør vi endre planen gjennom ordinære demokratiske prosesser. Det gir åpenhet, forutsigbarhet og likebehandling. Dispensasjon bør ikke brukes som en alternativ planprosess.
I et verdensarvområde må vi være særlig varsomme. Hver enkelt sak kan framstå som liten, men summen av mange unntak kan over tid endre karakteren til området vi er satt til å forvalte på vegne av både kommende generasjoner og verdenssamfunnet.
