– Jeg er døpt, konfirmert og døpt igjen

– Pinsemenigheten på Røros hadde 80-årsjubileum for et par år siden og er en aktiv menighet med mange fine folk fra flere land. Det er virkelig en glede å få jobbe med denne gjengen, sier nytilsatt pastor Sheila Burns Lykkås.

Musikken

Sheila Burns Lykkås er ikke oppvokst i pinsebevegelsen, men har med seg en barnetro fra hun var lita.

– Mormor og morfar ba fadervår, og jeg gikk på søndagsskolen. Jeg ble døpt og konfirmert. Så ble jeg døpt på nytt da jeg gikk inn i pinsebevegelsen, sier hun.

Hun forteller om en trøblete barndom og om en mamma som møtte Jesus i voksen alder.

– Da ble dagene mye bedre, hun tok utdanning og fikk seg jobb. Hun var et godt menneske, sier Sheila.

Gjennom denne prosessen møtte både mamma og Sheila pinsebevegelsen, og musikken fikk en enda større plass i unge Sheilas liv.

– Pinsebevegelsen kan oppfattes litt «bråkete» sammenlikna med en menighet i Den norske kirke. Vi har mye lovsang, lyd og musikk, sier Burns Lykkås.

Det må nevnes at det nok ikke er bare miljøet rundt henne som er aktive musikere, men også familien. Hun er selv altså musikklærer og utøvende sanger, og hun har tre voksne barn som alle er aktive musikere.

– De to gutta er med i eget indierockband, og den eldste går på jazzlinja i Trondheim. Nora, søstera deres, er en utmerket sanger og går også på musikklinje. I tillegg har vi to fosterbarn som er mer sportslige, sier hun.

By, fjell og flere land

Sheila Burns Lykkås er bosatt i Trondheim og jobber både der og nå altså også på Røros.

– Jeg har alltid hatt arbeid i et kristent miljø, men slettes ikke bare i pinsebevegelsen, sier hun.

Hun har nemlig også vært innom Det Norske misjonsselskap og Malvik Kirkelige Fellesråd.

Nå blir det pendling mellom byen og fjellet når hun planlegger å være her to dager i uka som pastor, på torsdager og fredager.

– Jeg har allerede rukket å få et godt inntrykk av en aktiv og trivelig menighet, med medlemmer fra hele regionen, Etiopia, Kongo og Ukraina, sier Burns Lykkås.

Hun forteller også om at menigheten stort sett drives av dugnadsarbeid, men at de likevel gjennom mange år har støttet organisasjoner i andre land.

– Akkurat nå støtter vi først og fremst Linn Charlotte Jamt i Sør-Afrika gjennom konserten vår her på Eldresenteret i begynnelsen av desember, men vi støtter også arbeid i Mosambik, Paraguay og Russland, påpeker Burns Lykkås.

Jobben

– Det er ingen krav til sju års utdanning fra menighetsfakultetet for å være pastor i pinsebevegelsen, forklarer Burns Lykkås.

Hun er adjunkt med fagene musikk og historie, og har lært teologi gjennom kurs og bibelskole. Pinsemenighetene stemmer fram sine pastorer gjennom tillitsvalgte.

– Det er ikke som å søke på en vanlig jobb dette, påpeker hun.

– Pinsebevegelsen er den raskest voksende frikirkebevegelsen i verden og alle menighetene er egne organisasjoner, fristilt fra hverandre, selv om vi også har en felles nasjonal ledelse, påpeker Burns Lykkås.

Hun blir dermed pastor i en menighet som ikke har en biskop som legger føringer verken for teologien, økonomien eller administrasjonsarbeidet, men som frivillig er tilslutta et nasjonalt organ. 

– Men vi baserer oss på den samme teologien, den samme trosbekjennelsen og den samme bibelen som i Den norske kirke. Som pastor i pinsebevegelsen jeg kan gjennomføre alle kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, sier Burns Lykkås.

I pinsebevegelsen er det dåpen som er mest annerledes fra dåpen i Den norske kirke.

– Vi velsigner babyene i en barnevelsignelses-fest, og så venter vi med dåp til barna er gamle nok til å kunne tro på egen hånd, noe som i praksis ofte blir rundt konfirmasjonsalder.

Burns Lykkås presiserer at både dåpen i pinsebevegelsen og Den norske kirke er basert på bibelen, selv om denne seremonien altså foregår ved litt forskjellig alder.

Konserten

Røros pinsemenighet arrangerer også i år julekonsert, og har i år blant annet fått hjelp fra Røros sangforening.

– Vi er veldig glade for at de kommer. Og så er vi så heldige at vi har fått tromma sammen Swahili singers for anledninga. Tre kongolesiske damer som skal synge for oss på swahili og er virkelig flinke, hevder Burns Lykkås.

Selv om Burns Lykkås selv er litt beskjeden, må det også nevnes at hun selv er med på konserten, sammen med dattera si, Nora. De har også fått med seg Lotta Svartdahl som er med og synger.

– Det er en gratis konsert, men vi håper selvsagt at tilhørerne sender noen kroner til Linn Charlotte i Sør-Afrika, avslutter pastor Sheila Burns Lykkås.