Har du tillit?
Tillit, eller ikke? Det er det store spørsmålet i ukas leder.
Arkiv: Iver Waldahl Lillegjære.
Det kommer an på hvorvidt spørsmålets intensjon er å spørre deg om du har tillit til noen eller om du har tillit fra noen.
Er det førstnevnte, er svaret opp til deg selv. Er det sistnevnte, er svaret opp til noen andre.
I en verden full av gråtoner, er tillit blant de få tingene som er svart/hvitt. Enten har du det, eller så har du det ikke. Det er ikke noen mellomting. Du har ikke litt tillit til at kirurgen din vet hva hun holder på med når hun skal åpne deg opp og romstere der inne. Og den døra svinger begge veger. Kirurgen har tillit til at du ikke har løyet om noe i journalen din, likesom hun har tillit til at både kjente og ukjente kolleger faktisk har tilført den riktige opplysninger.
Det er altså enten/eller.
Men hva hvis du er usikker på hvorvidt det er enten eller?
Har jeg tillit til denne personen?
Har jeg tillit fra denne personen?
Hva gjør du om du ikke vet om du har den tilliten?
Det underfundige – nesten litt poetisk paradoksale – med spørsmålet «har jeg tillit?» er at svaret i realiteten er det samme uavhengig av om det er tillit til noen eller fra noen.
For om spørsmålet «har jeg tillit?» stilles, så kommer det med svaret ferdig servert uansett.
For ingen som har tillit, trenger å lure på om de har det. Det er som en forelskelse. Du kjenner det om den er der. Om du tviler, er den ikke der.
