– I år pynta jeg juletreet like før desember

– Jeg har aldri sydd en bunad, men jeg tror det blir bra

– Hva er det beste med jula?

– For meg er det beste med jula å være sammen med familie og de nærmeste. Jeg er veldig familiekjær, og vi har mye tradisjoner hele romjula og på nyttårsaften. Det er det jeg gleder meg mest til, familiesamlingene og å kose oss i lag.

– Hvordan feirer du jul i år, hva gjør dere når dere er samla?

– Juleaften feirer jeg sammen med broren min og ungene hans, og jeg har med mitt barn. På nyttårsaften skal vi i år være hos familien til samboeren min. Ellers er det noe her og der hele romjula, tror jeg.

– Det blir litt farting, altså?

– Ja, eller her og der til alle i familien, egentlig.

– Hva er det du spiser og drikker i løpet av jula?

– Altfor mye, sier hun og ler hjertelig.

– Er det ikke sånn at en spiser slik at en til slutt ikke orker å se mat? Jeg har ikke noe som jeg må ha på juleaften, men samboeren min mener det ikke blir juleaften ute ribbe, så det blir ribbe i år. Vi har ikke blitt enige om desserten ennå, men jeg tror vi går for noe lett. Fruktsalat eller noe sånt, fortsetter hun.

– Er det du som lager ribba?

– Nei, det gjør broren min, som har vært kokk. Han er veldig flink til det, ja.

– Det blir perfekt svor hver gang?

– Ja, det blir det.

– Vi må innom nissen og. Når slutta du å tro på han?

– Akkurat når, vet jeg ikke, men det var nok egentlig altfor sent, tror jeg. For jeg er en sånn juleperson og ville nok ikke slippe det. Jeg husker gleden det var å tro på julenissen, så jeg var nok eldre enn de fleste, ja. Jeg hadde sikkert begynt på skolen.

– Det var spennende når nissen kom, altså?

– Ja, også har vi en loftsnisse hjemme hos oss, som kommer på nyttårsaften og fyller juletrekorgene med godteri. Den kom alltid. Selv om vi var i rommet og fulgte med, så vi den aldri. Så den trodde jeg på veldig lenge.

– Hva er ditt forhold til nissen nå?

– Jeg har ei datter som er ett år gammel, og i fjor var hun bare én måned gammel på juleaften. Da var det veldig viktig for meg at nissen skulle komme. Og nissen kom, han, og nå har vi julebilder med nissen. Så jeg har veldig lyst til å videreføre tradisjonen og gleden det skapte for meg, i hvert fall. Jeg ønsker å gi det videre.

– Apropos juletradisjoner og det å skape dem, har du en juletradisjon som kun er din?

– Det er et vanskelig spørsmål, for jeg tror ikke jeg har noe sånt som kun jeg gjør. Det eneste er at jeg vet at jeg pynter til jul mye tidligere enn resten av familien gjør. Far min var helt sjokkert i år da jeg pynta juletreet like før desember. For hjemme pynta vi aldri juletreet før den 23. Jeg synes vi har så mye å gjøre i desember, så det er godt bare at pyntinga er ferdig, for da kan jeg glede meg litt mer over at det er jul.

– Hva er ditt beste juleminne?

– Jeg har ganske mange, men jeg tror kanskje det må være noen av nyttårsaftenene, for da får vi alltid mye besøk fra Oslo. Vi gjør stort sett det samme hvert år, vi spiller pakkeleken, har tegnelek, og så går vi ut og ser på raketter sammen. Når vi kommer inn igjen popper vi champagnen.

– Hva er den rareste jula du noen gang har feira, og hvor feira du den?

– Det må være i Frankrike, under pandemien. Det var det første året jeg faktisk ikke kunne dra hjem til jul. Det var helt krise, faktisk, for meg som er så familiekjær. Jeg skjønte jo at jeg ikke kunne være hjemme hele jula alle de år, men det å faktisk bli fratatt muligheten til å komme hjem i det hele tatt, var skikkelig trist. Så da satt jeg og ringte mamma på nyttårsaften. Vi gråt og prata om hvordan vi hadde det, begge to. Så det var gode og triste tårer, men det var ei veldig rar jul.

– Da må jeg bare ønske deg god jul!

– Takk, og god jul til deg og.