Litt lærer, litt politi, lyttepost og talerør

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det var et av de første spørsmålene jeg fikk da jeg tiltrådte denne stillinga i august 2025. Det lange og byråkratisk helt korrekte svaret egnet seg ikke særlig godt i et kort radioinnslag. Så da forenklet jeg det til «litt lærer og litt politi» for helse- og omsorgstjenestene. Etter et halvt år legger jeg til også å være «lyttepost og talerør».

Aller først; fylkeslegen er både en person, men også et navn på helse- og omsorgsavdelinga hos Statsforvalteren i Trøndelag. Våre arbeidsoppgaver er derfor de samme som statsforvalterens, men innen helse- og omsorgsområdet.

Helse- og omsorgstjenester vil alle ha behov for i deler av livet. Fra svangerskapskontroll hos jordmor eller fastlege til vi kanskje trenger omsorgsbolig eller sykehjemsplass, og for alle skader/ulykker/sykdommer som måtte råke en selv eller noen av ens nære. Alt dette er sårbare områder i livet. Og alle disse situasjonene har en større eller mindre risiko i seg. De aller fleste nordmenn lever gode liv og får helsetjenestene de trenger, når de trenger dem. Så man kan med rette tenke at «jeg kommer til å bli helt bra igjen» om man blir syk eller skadet.

For å trekke fram læreren; både du som potensiell pasient og helsepersonellet trenger å lære og oppdatere kunnskap for at det skal gå bra. Rollen for fylkeslegen her er ikke å være doktor for den enkelte, men å hjelpe spesielt kommunene å få til gode tilbud. Og de trønderske kommunene har mye bra tilbud på blokka. Enten du trenger hjelp til livsstilsendringer, eller støtte og bistand for å ha gode dager selv om du har helseutfordringer og trenger hjelp. Samtidig er det mange utfordringer å håndtere; vi lever i en utrygg verden som endrer seg raskt. Og vi vet at befolkninga endrer seg; vi blir flere eldre og færre yngre. Både utryggheten og befolkningsendringene gjør at helsetjenestene må lære hele tiden, slik at de er tilpasset behovene til samfunnet og befolkninga.

Noen ganger trengs det også å være politi, i betydninga å følge med på at ting gjøres etter loven og å ta affære om så ikke skjer. Her følger fylkeslegen med både kommuner, fastleger og sykehusene i Trøndelag. Om du som pasient mener du ikke får oppfylt det du har rett på av helsehjelp eller helsetilbud sier du først ifra til de det gjelder. Blir ikke dere enige da er det oss du klager til. Da går vi igjennom saken din og bestemmer om rettighetene dine er oppfylt.

Det er også oss du klager til om noe går galt med helsehjelpen du har fått. Jobben vår da er å se om det er noe som kan gjøres for å hindre at det samme skjer igjen. Her hender det at den som har klaget ønsker at helsepersonellet skal få en «skrape». Det var nok mer vanlig før. Forskning og erfaring viser at det ikke er nok for å hindre at den samme feilen skjer igjen.

Vi er nå oftest detektiver som spør; hvorfor klarte ikke lege X eller sykepleier Y å gjøre jobben godt? Hadde de fått opplæring? Var de mange nok på jobb? Skjedde det så mye samtidig at det var umulig å holde oversikten? Fantes det rutiner, teknisk utstyr, huskelister som hjalp dem å gjøre en god jobb? Har stedet de jobber på virkelig lært av hendelsen, og gjort noe med det som førte til feilen? Slik følger vi med på at det virkelig gjøres forbedringer på hele systemet rundt pasienten. Får man til slike forbedringer blir sjansen for at samme feil skjer igjen mindre eller helt borte, uavhengig av hvem som er på jobb.

Lyttepost og talerør nevner jeg sist, men det er kanskje det viktigste jeg og kollegene mine gjør. Den informasjonen vi får, det være seg fra klagesakene, besøk i kommunene, henvendelser til oss eller dialog vi har med forskjellige folk, gjør at vi ser hva som fungerer godt og hva som bør bedres. Vi ser hva som skyldes enkeltpersoner og hva som skyldes systemene. Hva som skyldes at lovverket ikke fungerer helt slik det var tenkt. Hva som er skrevet slik at det ofte blir misforståelser, eller at det skapes forventninger som ikke kan innfris. Det har jeg og kollegene mine ellers i landet mulighet til å si ifra om – vi har gode kanaler til politikerne og administrasjonen i kommunene, til Helsetilsynet, Helsedirektoratet og departementet.

Så etter seks måneder i læren er svaret på spørsmålet «hva gjør en fylkeslege» litt lengre enn før jeg startet. Målet er å bidra til å gjøre helse- og omsorgstjenestene i Trøndelag tryggere, bedre og forberedt på hva det skulle være. Og det gjør jeg sammen med gode kolleger ved å være litt lærer, litt politi, litt detektiv, og mye lyttepost og talerør!