Ut med fylket, inn med regionen
Svein Otto Nilsen (Pp), fylkestingsrepresentant i Trøndelag
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er kommunevalg i
2027 og temaet sammenslåing av kommuner blir sikkert diskutert i en rekke nye
kommuner.
Som man har sett de
siste årene, har ordførere i en rekke små distriktskommuner hatt drøftinger og
harde kamper om sammenslåinger av kommuner.
Nå må man heller
komme på banen og melde følgende krav:
Kommunegrensene skal
bestå i prinsippet og ordførerne danne regionråd/ting. Deres hovedmål er å
arbeide for nedleggelse av fylkeskommunen, med overføring av fylkeskommunens
rettigheter og forpliktelser til regioner og stat. Regionstinget kan
være ordførerne i regionen.
Det vil bli behov
for nemnder og råd og en egen administrasjon, men langt fra så gigantisk og
kostbar som fylkeskommunens.
La kommunene i fred og ro foreta naturlige samarbeidsformer, og det er
unødvendig å gjøre forhastede vedtak ved å slå sammen flere kommuner.
Det vil nok være
aktuelt at noen regioner samarbeider i enkelte saker, uten at det må medføre noe eget
stort byråkrati.
Den største oppgaven
for ordførerne framover blir å stoppe/reversere sentraliseringstanken samt
starte prosessen med nedlegging av fylkeskommunen.
Hver region bør ha
eget sykehus i samarbeid med de andre regionsykehusene og et sentralt
fylkessykehus. Det bør være eget politidistrikt i hver region samt annen
infrastruktur som utdannelse, kultur og friluftsliv.
Det er også viktig
at hver region samarbeider om rikt næringsliv med basis på de naturgitte
ressurser.
Hvis vi skal redde
bygde Norge og demokratiet, må kommunene bestå.
Folk i byen forstår ikke menneskeverdet i bygde Norge med dugnader, grunnskole,
korps, sangkor, sanitetsforeninger, folkets hus, lokal butikk med mer. Dette er et samfunn hvor mennesker tar vare på hverandre. Det har mye større verdi enn kroner og øre i besparelse ved sentralisering.
Jeg er klar over at
jeg som fylkestingsmedlem kaster stein i et glasshus, men jeg ser behovet for å
starte en ny diskusjon om hva man gjør med fylkeskommunens arbeidsoppgaver når fylkeskommunen
en gang blir nedlagt.
«Glasshuset fylkeskommunen» står ikke evig og kan knuses bit for bit.
