Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere saksdokumentene. En journalist går deretter gjennom og kvalitetssikrer.
Delegerte vedtak
Kommunedirektøren legger fram en oversikt over delegerte vedtak til orientering for formannskapet i neste ukes møte. Sakene gjelder blant annet delegering av myndighet på barnehageområdet, kostnadsoverslag for skifertak og en rekke søknader om motorferdsel i utmark etter motorferdselsloven. Det er behandlet søknader om kjøring i områder som Movollveien, Synnervika, Rien, Hyllingen og Høsfjellet/Langhaugen, samt avslag på motorferdsel på barmark ved Glassmetervollen. I tillegg inngår sak om utvidet skjenketillatelse for Kaffestuggu under Martnan 2026. Formannskapet skal ta oversikten til orientering.
Høringer
Kommunedirektøren legger fram en oversikt over innkomne høringer til formannskapets møte 5. mars 2026. Formannskapet foreslås å ta saken til orientering. Oversikten viser høringer mottatt siden forrige møte, med frister, lenker og administrativ prioritering. Flere saker er sendt til vurdering hos fagansvarlige, blant annet kommuneplanens arealdel i Tolga, forslag til overnattingsavgift, justering av læreplan i matematikk og endringer i vannfallrettighetsloven, vannforskriften og byggteknisk forskrift. NOU 2026:1 om en bærekraftig kommunesektor er løftet direkte til politisk vurdering. Enkelte høringer prioriteres ikke foran andre oppgaver.
Støtte til politiske partier 2026
Formannskapet skal vedta fordeling av 70.000 kroner i kommunal partistøtte for 2026. Fordelinga følger partiloven og tidligere vedtak i Røros, der 9/10 av potten gis som stemmestøtte og 1/10 som lik grunnstøtte. 63.000 kroner fordeles etter stemmetall fra kommunevalget i 2023, som gir 20,14 kroner per stemme. 7.000 kroner deles likt mellom partier som fikk minst 4 prosent eller én representant, tilsvarende 1.000 kroner per parti. AP mottar mest med 27.151 kroner, fulgt av Høyre med 12.164 kroner. Ordninga finansieres innenfor rammen til politikk og politisk ledelse.
Ledsagerbevis i Røros kommune
Kommunestyret i Røros skal ta stilling til en tydeligere praksis for bruk av ledsagerbevis ved kultur- og idrettsarrangement. Saken kommer etter en henvendelse fra Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, som viser til at krav om full billettpris for ledsager kan hindre deltakelse og oppleves som diskriminerende. Kommunedirektøren foreslår at alle arrangement i regi av Røros kommune skal akseptere ledsagerbevis, uavhengig av arena. I tillegg forventes det at aktører som leier kommunal grunn, mottar tilskudd eller er kommunalt eide selskaper, også godtar ordninga. Målet er å sikre likeverdige muligheter til deltakelse og forebygge utenforskap, i tråd med kommunens strategi for mangfold og inkludering. Ordninga kan gi et mindre inntektstap for arrangører, men vurderes å ha små økonomiske konsekvenser samlet sett.
Høring – Ny forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, fastsetting av minsteareal, samt fastsetting av fellingsavgifter i Røros kommune
Røros kommune sender forslag til ny lokal forskrift om jakt på elg, hjort og rådyr på høring, med frist 1. april 2026. Bakgrunnen er at den nye viltressursloven, som trer i kraft 1. juli 2026, krever at kommuner som vil kreve fellingsavgift for elg og hjort må fastsette dette i forskrift. Kommunedirektøren anbefaler å videreføre makssatsene for fellingsavgifter, slik at inntektene fortsatt kan dekke kostnader til fallviltarbeid uten å belaste driftsbudsjettet. Samtidig foreslås endringer i minsteareal for deler av kommunen for å øke elguttaket og dempe bestandsveksten. Årlig kvote kan øke fra 246 til 288 elg. Målet er å redusere beitepress, sikre sunnere bestander og forebygge skader på skog og biologisk mangfold.
Søknad om konsesjon på erverv av driftsenheten Grådalen østre GID 53/1 og 53/6 i Røros kommune
Saken gjelder søknad om konsesjon for erverv av driftsenheten Grådalen østre (GID 53/1 og 53/6) i Røros kommune. Kommunedirektøren foreslår å innvilge konsesjon til Bjørn Grådal med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1, 9 og 11, fordi ervervet skjer innen nær slekt, men uten at boplikten på eiendommens opprinnelige tun kan oppfylles.
Eiendommen er svært stor og avsidesliggende (om lag 212.800 daa), med begrenset innmarksareal (ca. 53 daa fulldyrka jord), seterområde (Grådalssetra), skog- og utmarksressurser og flere teiger. Bygningsmassen på driftssenteret i Grådalen beskrives som i dårlig stand, blant annet uten innlagt vann og med mangelfull atkomst vinterstid. Det har ikke vært fast bosetting eller egen drift på eiendommen på lang tid, og innmarksarealene drives i dag av andre.
Kjøpesummen er avtalt til 4 millioner kroner. Søker er 82 år, pensjonert entreprenør og bror av avdøde hjemmelshaver. Overdragelsen skjer fra dødsbo, som etter arveloven må avklares innen tre år etter dødsfall (sommeren 2025).
Kommunens vurdering vektlegger særlig bosetting, driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap, slik regelverket krever ved slektskapskonsesjon uten boplikt. Løsninga som anbefales er å flytte driftssenteret til søkers eksisterende boligeiendom i Skjevdalen (GID 56/17 og 56/21), omtrent én mil unna. Dette vurderes å gi bedre mulighet for lokal forvaltning, bosetting og utvikling av drift enn alternativet, som kunne vært bruksrasjonalisering til andre bruk med lange avstander.
Det foreslås derfor konsesjon med klare vilkår: eiendommen skal drives sammen med nytt driftssenter i Skjevdalen, søker må bo der i minst fem år, eiendommen skal brukes til landbruksformål, innmark skal holdes i drift etter jordloven § 8, planformål skal ikke endres, og driftssenterteigen skal omgjøres til LNFR. Kommunen understreker også forvalteransvaret etter jord- og skoglovgivninga.
Månedlig rapportering av lønns- og innleiekostnader – per desember 2025
Saken gjelder månedlig rapportering av lønns- og innleiekostnader per desember 2025, i tråd med kommunestyrets vedtak fra tertialrapport 1 i 2024. Kommunedirektøren er pålagt å begrense nyansettelser og anskaffelser til det som er strengt nødvendig, bruke eksisterende kapasitet mer fleksibelt og rapportere både lønnskostnader, kjøp av vikartjenester og unngåtte stillinger månedlig til formannskapet.
Totale netto lønnskostnader per desember 2025 er 433,5 millioner kroner, mot et budsjett på 431,2 millioner. Det gir et samlet merforbruk på 2,3 millioner kroner. Av dette utgjør om lag 2 millioner kroner økte pensjonskostnader (reguleringspremie). Flere virksomheter har betydelige avvik. Institusjonsbaserte tjenester har et merforbruk på 3,1 millioner, hjemmebaserte tjenester 2,9 millioner og barnehagene 2,3 millioner. Samtidig har enkelte områder mindreforbruk, blant annet stab og støtte.
Når det gjelder kjøp av tjenester innen helse og omsorg, viser tallene at hjemmebaserte tjenester har brukt 11,3 millioner kroner på kjøp fra private, noe under budsjett. Dette gjelder i hovedsak BPA og kjøp fra Optimus, ikke ordinær innleie. Innen helse er det et betydelig avvik mellom budsjett og regnskap på kjøp fra private, mens institusjonsbaserte tjenester ligger noe over budsjett.
Oversikten over unngåtte og utsatte stillinger viser en samlet reduksjon eller utsettelse tilsvarende 17,27 årsverk i 2025. Av dette er 1,87 årsverk varig tatt ned, mens 15,40 årsverk er utsatt. Det gjelder særlig stillinger innen helse, stab og støtte, hjemmebaserte tjenester og oppvekst. Flere stillinger står ubesatt over lengre tid, blant annet miljøterapeuter, sykepleiere og administrative funksjoner.
Rapporten gir samlet sett et bilde av en organisasjon som forsøker å bremse kostnadsveksten gjennom stillingsstans og tilbakeholdenhet, men som likevel har et samlet lønnsavvik ved utgangen av året.
Politiske prosesser for å oppnå økonomisk bærekraft
Saken om økonomisk bærekraft er et fast punkt i formannskapet, der både politikere og administrasjon kan løfte tema og fatte vedtak. 5. mars får formannskapet orientering om selvkostmodellen fra Momentum, status i KS’ utviklingsnettverk og en gjennomgang av hovedtrekkene i regnskapet for 2025.
