– For det første så syns jeg det er veldig flott å komme til Røros, og det var stort oppmøte og utrolig mange gripende og alvorlige tema som ble løfta, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) til Fjell-Ljom.
Tirsdag kveld ble det avholdt et folkemøte på Storstuggu. Møtet var en del av Sametingets regionale arbeid med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Rundt 50 mennesker møtte opp og kom med innspill.
Etter folkemøtet var presidenten klar på en ting.
ORDSTYRER: Rådsmedlem i Sametinget, Paul Bendikk Jåma (NSR) hadde rollen som ordstyrer.Henrik Langgård
– Dette var en bekreftelse på at dette er ikke ting som hører fortida til. Det er fortsatt utfordringer vi har midt iblant oss, og der vi enn vandrer og går. Stortinget har åpna en dør med mye vonde ting, som vi rett og slett ikke har klart å ta et oppgjør med, og det forplikter meg, og det forplikter alle lokale og regionale myndigheter, systemer vi har. Som bygger på gammel praksis, alle de tingene. Og vi må ta en runde med det. Så for meg var det rett og slett en sterk påminning om at det er det vi står overfor.
Likner på Finnmark
Så langt har Sametinget hatt liknende folkemøter bare i nordre valgkrets.
– Det likner ganske mye på det vi har hørt i de folkemøtene der. Og det går på det … Dette er jo det som kommisjonen bruker ganske mye tid på, og det er et vanskelig ord, og derfor sier jeg ikke så mye, men det er et implementerings-gap. Det vil si at det finnes rettigheter på papiret, og så blir de ikke gjennomført, sier Muotka.
Hun sier at hennes plan er å følge opp så mange tiltak som mulig.
– Min plan er at når vi først har vært ute og bedt om innspill, forplikter det oss til å levere. Vi klarer nok ikke kanskje alt på kort tid, men vi må få levert noe så det er tydelig at vi har hørt og at vi har fulgt opp med tiltak.
FOLKEMØTE: Sametinget inviterte til folkemøte på Storstuggu.Henrik Langgård
Endrer strukturen
Disse folkemøtene er en av de nye måtene Sametinget vil jobbe på framover. Muotka er klar på at tinget ønsker å ta rollen som initiativtaker
– Vi har blitt 36 år, så vi må ikke sette oss bakpå og bli som enhver annen myndighet der vi venter på søknader. Vi må være et proaktivt folkevalgt organ. Det der det vi holder på med, å skru om den strukturen vår. Det verste for oss er om vi havner det at vi blir et nytt tilbakelent organ som utøver passiv myndighet.
