La oss komme i gang!

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For hvert år som går uten at det tas tak i dette, blir regninga litt større. For hele landet er etterslepet på 100 milliarder kroner på fylkesveger og opp mot 62 milliarder kroner på riksveger.

Det ble i statsbudsjettet for 2025 satt av 4,2 milliarder kroner til fylkesvegene, en økning på 480 millioner kroner fra 2024. Med den summen ekstra hvert år utover volumet i 2024, vil det ta 208 år før etterslepet er fjernet.

Med den farten staten overfører penger til fylkesvegene vil vi aldri klare å fjern dette etterslepet. Verken i Trøndelag eller noe annet fylke. Vi må ha et taktskifte, der sentrale politikere forstår at «etterslep» betyr at noe er i ferd med å gå i stykker. Eller som regjeringa selv skrev i Nasjonal transportplan (2025-2036):

«Om det ikke gjøres nødvendig vedlikehold, vil skader forverres over tid. Da vil kostnadene for å gjenopprette standard og funksjon øke, og den totale kostnaden for å komme tilbake til opprinnelig standard blir høyere». 

Det er altså ingen uenighet om diagnosen, bare om viljen til å ta medisinen.

Det er ikke bare fylkesvegene som trenger et bedre vedlikehold. Etterslepet på riksvegene er opp mot 60 milliarder kroner. Samferdselsministeren skrøt av at det var en økning i midler til vedlikehold er 1,1 milliarder kroner. Men det er faktisk 450 mill. kr lavere enn det som må til for å opprettholde vegstandarden på riksvegene. Forslaget fra regjeringa legger altså med åpne øyne opp til at det blir dårligere veier i 2025.

Etterslepet vil aldri bli borte med den politikken som føres av vekslende regjeringer, og konsekvensene er svært alvorlige. Ifølge Riksrevisjonen dør 30 personer hvert år i trafikken på grunn av dårlig vedlikeholdte veier. Er det slik vi vil ha det?

Nesten hver tredje liter drikkevann lekker ut av vannrørene før de når fram til brukerne. Det betyr at 228 milliarder liter drikkevann hvert år renner ut i grunnen.

Norge har et godt drikkevannssystem, men altfor mye av vannet renner ut før det når kranen. I Midtre Gauldal og Rindal renner 35 prosent av drikkevannet ut i lekkasjer, i Oppdal og Skaun er det 30 prosent, i Meldal Vassverk i Orkland er det hele 51 prosent, på Røros og Hitra er det 20 prosent mens det i Åfjord er det 5 prosent ifølge Vannverksregisteret. Det er eksempler på vannforsyningsanlegg i Norge som har lekkasjeprosenter på både 60,70 og 80 prosent. 

Man kan trekke på skuldrene og si at vi har vann nok i Norge, så mye som det regner, men lekkasjene øker kostnadene og sårbarheten vesentlig. Når 50 prosent av vannet renner ut, må anlegget være dobbelt så stort som nødvendig. Det betyr mer rensing, mer kjemikalier og større rørdimensjoner. 

Gamle og slitne vannrør innebærer flere alvorlige brudd, som skaper ikke planlagte reparasjoner. I 2023 var det 4088 ikke-planlagte reparasjoner til norske vannforsyningsanlegg, ifølge Vannverksregisteret. 

På landbasis er 27 prosent av vannrørene lagt før 1970, de er altså 54 år eller eldre.

Anleggsbransjen har kapasitet til å ta på seg disse oppgavene nå. Det private markedet er stille, fordi boligbygginga nærmest har stanset helt opp. Dette bør de offentlige byggherrene benytte seg av.