Slaget om Engan skanse ble oppført som skuespill i 2001, 2004 og 2008 med vel 100 aktører. Forvirret og skremt søker Anne budeie trøst hos feltpresten. De synger en salme.
Aktører på bildet: Marit Hov Folde og prest i Funäsdalen: Bo Lundmark. Målet for svenskene var å dele Norge i to med Trondheim som mål, men svenskene klarte ikke å trenge gjennom passasjen mellom elvene Rugla og Gaula i Ålen, og måtte retirere etter ett døgns kamp i Skansen.Ole Gunnar Folde
1. august 1679 ble en av de mest dramatiske dager i Ålens historie.
Tidlig om mårrån i 4-5 tida våknet ålbyggene til kanontorden, muskett-ild, gjallende kamprop og larmen fra svensk og norsk kavaleri.
En vakker såmmår-mårå i Engan-grenda ble i løpet av kort tid forvandlet til et uhyggelig scenario hvor det stod om liv og død for både soldater og bygdafolk, svensker og nordmenn. Det var krig.
Ole Gunnar FoldeOle GunnarFolde
PublisertSist oppdatert
En skanse, bygd opp av jord, grus og stein, er den enkleste formen for et forsvars-anlegg – militært benevnt som en redutt. Slike små festninger ble gjerne anlagt på strategiske steder hvor fienden måtte passere, og i Ålen ble det smale passet mellom elvene Rugla og Gaula i Engan-grenda valgt som den ideelle lokalisering av et anlegg. Engan skanse ble trolig bygget i 1678. Samme år hadde den svenske general Sparre med 2000 soldater herjet, plyndret og brent i Rørosdistriktet og Tydal.
Alvene i Skansen fra en tidligere oppsetning.Ole Gunnar Folde
Historisk bakteppe
I siste del av 1600-tallet kom Ålen virkelig inn i baktrekken fra de politiske begivenhetene i Europa.
Danmark/Norge og Sverige hadde gående en langvarig konflikt om spesielt landområdene i Sør-Sverige/Skåne, og i 1675 blusset krigshandlingene opp. I slutten av juli 1679 passerte general Planting den norske grensen mot Trøndelag med feltkanoner, 20 kompanier fotsoldater og 12 til hest – i alt ca. 3000 mann og 1000 kavalerihester. Målet var å innta Trondheim, og slik dele Norge i to.
1. august 1679 nærmet svenskene seg Engan-grenda med sin fryktinngytende hær av krigsvante soldater. Imidlertid hadde de trønderske stridskreftene mobilisert med oberst Schultz i spissen for ca. 1200 utrente bondesoldater og noe kavaleri. Med vel 4000 mann og minst 1000 hester involvert er slaget ved Engan skanse i Ålen et av de største og mest dramatiske bataljer på trøndersk jord. Hvordan bygdefolket i grenda opplevde kampene kan vi bare gjette oss til - kanontorden, smerteskrik fra mennesker og dyr, larm og rop fra kjempende soldater. I den skjebne- tunge granskogen mellom elvene Rugla og Gaula klarte ikke svenskene å utnytte tallmessig overlegenhet, «saa han med Skam maatte vige derfra» som det står i den militære rapporten, gjengitt i et dansk militært tidsskrift (København -1877).
Johan Bendz og Holtaalske SkieløperCompagnie
Holtaalske SkieløberCompagnie under en tidligere oppsetning av Slaget ved Engan skanse.Ole Gunnar Folde
Rapporten, nennsomt tatt vare på av Johan Bendz, er vår viktigste kilde til begivenhetene. I 2001 ble «Slaget ved Engan skanse» forsøkt rekonstruert og dramatisert med skuespillere, musikk og Holtaalske SkieløberCompagnie». Oppsetningen ble videreført i 2004 og 2008, og manifesterte en dugnadsånd ålbygger og holtålinger kan være stolte av! Vi er også Johan Bendz stor takk skyldig for hans iver, kunnskaper og smittende engasjement. Med ham i spissen fikk også Ålen historielag i 1997 reist en minnestein i Engan skanse. Vi kan også lese hans faktatekst om slaget på den overbygde tavlen like ved skansen. Opp gjennom åra er Engan skanseforsøkt ryddet og holdt i hevd av historiebevisste sambygdinger. Festningen er et av Ålens viktigste fortidsminner. Her kan vi ydmykt lytte til historiens vingeslag – der hvor trøndere og ålbygger på en avgjørende måte grep inn i rikshistorien.
Et nytt mål for oppføring av «Slaget ved Engan skanse» kan være markering av 350-årsjubilèet i 2029.
