Et taktskifte i distriktspolitikken

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min motivasjon for å gå inn i rikspolitikken var manglende distriktspolitikk.

Som lokalpolitiker med Erna som kommunalminister var jeg luta lei av økt sentralisering på alle felt. Jeg ville ta en kamp for levende lokalsamfunn i hele landet, og den kampen har jeg vært å heldig å få lede i 14 år som kommunalpolitisk talsmann i Sp.

De siste årene har vi endelig sett et taktskifte i distriktspolitikken! Grunnskoletilskudd, gratis ferge, billigere barnehage, nedskriving av studielån, bare for å nevne noe var tiltak vi innføre regjering. 

Disse tiltakene ville aldri kommet uten Sp i regjering. Og de vil slettes med et pennestrøk om Erna og Listhaug kommer til makta. Høyre og Frp har stemt imot så å si alle tiltak vi har kommet med. De vil ikke satse på hele Norge. Det vil Senterpartiet. Jeg støtter 100 % opp om nord-norgepolitikken, det er svært viktig. Jeg har i alle år etterlyst tiltak for distriktskommuner i Sør-Norge, eller «finnmarkskommuner uten finnmarkstillegg» som jeg har omtalt dem som. Jeg erderfor ekstra glad for personretta tiltak i sentralitetsklasse 5 og 6 i hele landet. Nå har flertallet på Stortinget anerkjent at mange kommuner, særlig innlandskommuner i hele Sør-Norge har tilsvarende utfordringer som må tas tak i.

Vi har også fått stortinget med på mål om folketallsvekst i sentralitetsklasse 5 og 6, det hadde heller aldri skjedd uten Senterpartiet i regjering. En desentralisert kommunestruktur er en forutsetning for å nå det målet. Lokale folkevalgte som er opptatt av sine lokalsamfunn er helt sentralt. Senterpartiet sier nei til overkjøring av lokaldemokratiet, nei til tvangssammenslåing. Skulle Erna og Listhaug komme til makta vet vi svaret, nedlegging av fylkeskommunen og tvangssammenslåing til rundt 100 kommuner. Det må ikke skje. Vi er godt i gang med bygdevekstavtaler, og de har skapt nytenking og ny giv i de kommunene som har slike avtaler. Nå gjenstår det å øke finansieringa av prosjektene.

Mangel på bolig er det største hinderet for at barnefamilier skal bosette seg i distriktet. Vi har endra statlige planretningslinjer og åpna for spredt boligbygging slik mange ungdommer ønsker, det er veldig bra. Nå gjenstår tiltak for å kompensere for risikoen med å bygge hus i områder hvor byggekostnadene er langt over panteverdi. Senterpartiet vil ha økonomisk og geografisk utjevning, det er det som er vårt hovedprosjekt.