– Vi satsa på 30, håpa på 50, og så kom det 100

– Dette er et spennende og viktig tema som berører mange, likevel var vi veldig spente på hvor mange som skulle dukke opp i kveld, sier Hanne Rimala Herfjord.

Arrangøren

Rimala Herfjord er leder i Røros og omegn lymfødem og lipødemforening (Roollf), som var arrangør av foredraget om kvinnehelse og overgangsalder på Øverhagaen denne uka.

– Vi fikk med oss Flokk, Rørosbanken, Sparebanken Midt-Norge, husflidslaget og sanitetsforeninga, og kunne med det lage et åpent arrangement, helt gratis for alle. Vi har også fått drahjelp hos kommunen som har annonsert foredraget på sine intranettsider, vi har hengt opp oppslag på flere butikker og personalrom, og vi har fått støtte til å annonsere i både Retten og Fjell-Ljom. Ingen skal si de ikke har hørt om dette, og det ser vi resultatet av her – det er nærmere hundre mennesker her, og full sal, sier en storfornøyd arrangør.

Roolf er ei pasientforening for mennesker med lymfødem og lipødem, og har 42 medlemmer fra hele regionen.

– Vi har flest medlemmer med lipødem, en utprega kvinnesykdom som ofte blusser opp ved hormonendringer som pubertet, graviditet og overgangsalder, sier Rimala Herfjord.

For lite kunnskap

– Det er ingen tvil om at den generelle kunnskapen om kvinnehelse er for lav, og det gjelder selvsagt også plager og sykdommer knytta til overgangsalderen, hevder foredragsholder Christina Sundequist.

Hun er svensk, utdanna innen helse og er utprega nysgjerrig.

– Da jeg fikk de første symptomene på at overgangsalderen var i anmarsj, ble jeg nysgjerrig på hva som skjedde med kroppen min og hvorfor det skjedde. Etter det har jeg brukt mye tid på å lære mer, og dele denne kunnskapen med andre, sier hun.

Angår mange

– Nærmere 80 prosent av alle kvinner mellom 40 og 60 år opplever symptomer på overgangsalder, som også kalles klimakteriet. 25 til 30 prosent av disse igjen har så sterke plager at det påvirker hverdagen deres, hevder Sundequist.

Det er med andre ord relativt stor sjanse for at du kjenner noen, i familien, vennekretsen eller kanskje på jobb, som er mer eller mindre berørt av dette.

– Det er ikke bare kvinner selv som bør vite litt om dette, men også familiene deres, kollegene og ledere på jobb og vennegjengen bør vite litt om symptomer og plager, mener hun.

Hun er tydelig på at hun tror det vil bli lettere å snakke om blant annet hetetokter, hodepine, tap av muskelmasse, beinskjørhet, temperament og kognitive endringer som er noen av svært mange store og små plager og lidelser som kan oppstå under klimakteriet.

– Og så blir det jo lettere å snakke om når kunnskap om emnet spres i befolkninga, mener hun. 

Mentalhygiene

– Jeg vil likevel rette fokus mot psyken i det hele. Svært mange opplever at vektoppgang, kognitive plager som hukommelsestap og konsentrasjonssvikt, endra temperament, søvnmangel og redsel for alvorlige sykdommer kan gå hardt utover selvfølelsen og mestringsfølelsen, mener Sundequist.

Etter hennes mening, kan slike symptomer som ikke møtes med dialog og forståelse på arbeidsplassen føre til at folk heller sier opp jobbene sine, noe som igjen blir kostbart for arbeidsgiveren.

– Det er så mange som én av ti som har sagt opp jobben sin på grunn av klimakteriet, og én av fire har vurdert det, hevder Sundequist.

Hun mener at med bedre kunnskap og økt åpenhet rundt symptomer og plager i denne perioden i livet, vil man kunne spare både samfunn, næringsliv og den enkelte kvinne penger og ressurser.

Lederen

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester i Røros kommune, var til stede på foredraget. Hun er leder for rundt 150 ansatte totalt, og uten at hun har tallene i hodet, anslår hun at omtrent 95 prosent av dem er kvinner.

– Jeg vil tro at av disse igjen er litt over halvparten fra 40 år og eldre. Det er med andre ord en stor andel som potensielt er i overgangsalderen, bekrefter Brouwer.

– Har dere tiltak for å bedre hverdagen rettet mot denne gruppa?

– Vi vet at kvinnehelse generelt er underkommunisert, og kanskje vi må se på dette med nye øyne, for per i dag har vi ingen andre tiltak enn oppfølgingssamtaler for å forebygge og ved sjukmelding, sier Brouwer.

Hun er leder i et virksomhetsområde der både kolleger og brukere er avhengige av at alle kommer på jobb når de skal på jobb.

– Det gjør tiltak rundt for eksempel tidsfleksibilitet og hjemmekontor vanskelig, uten at det betyr at tilrettelegging er umulig. Jeg tror at åpenhet og dialog er viktige og avgjørende faktorer her, mener hun.

Virksomhetslederen er glad for å se at flere av mellomlederne i kommunen er til stede på foredraget.

– Det er fint å se dem alle her. Som arbeidsgiver må vi generelt ta bedre tak i kvinnehelse, og vi må snakke om dette med overgangsalder. Kolleger og mellomledere med personalansvar er de som først har mulighet til å møte endringer hos hverandre og vise forståelse for forandringer og symptomer fra overgangsalderen. Åpenhet må møtes med åpenhet og aksept, påpeker hun.