Fra ordfører i Os til museumsdirektør på Røros:
– Jeg fikk inn historia med morsmjølka
FERSK: Selv om det har gått et par måneder, må det være lov å si at Runa Finborud fortsatt er relativt fersk museumsdirektør ved Rørosmuseet.
Foto: Morten Haugseggen
Runa Finborud har gått fra rollen som ordfører i Os kommune, via jobb i Innlandet fylkeskommune til museumsdirektør i Rørosmuseet. Hvordan ser hun for seg framtida til museet?
– Jeg er en lagspiller, og Museene i Sør-Trøndelag, MIST,
har en strategisk handlingsplan som gjelder, i tillegg til at Rørosmuseet selv
har en handlingsplan. I de planene ligger det ei retning, og så skal vi finne
retninga videre sammen, sier Finborud om framtida for Rørosmuseet.
Ydmykhet og ærefrykt
Finborud startet i jobben første august i år etter at Tone Rygg
brått gikk bort i februar.
– Jeg har hatt flotte dager her. Jeg gleda meg til å
starte opp og synes jeg har vært veldig heldig som har fått jobben. Jeg er
veldig ydmyk og kjenner en viss ærefrykt, for Rørosmuseet er jo så viktig, sier
Finborud.
Etter et par uker med møter, opplæring, hilse på alle
ansatte – rundt 60 i tallet – og mindre arrangementer, ble hun kastet ut i
Handverksdager, et av de viktigste arrangementene for fagmiljøet på Røros, og deretter
den hektiske hverdagen ved museet.
– Det jo sånn at Rørosmuseet er stengt bare fem dager i året.
Så jeg har stupt inn, jeg, sier hun og ler.
– Hvordan har overgangen fra ordfører til museumsdirektør
vært?
– Det var jo en planlagt avgang som ordfører, så det var jeg
veldig forberedt på. Deretter jobba jeg et halvår i Innlandet fylkeskommune før
jeg start opp her ved museet. Så den overgang har gått veldig bra. Jeg trivdes
godt som ordfører, og så skulle jeg ikke henge på veggen der. Men samfunnsengasjert
kommer jeg fortsatt til å være, sier Finborud.
Samfunnsengasjert
Det er tydelig at hun tar med seg engasjementet inn i den
nye rollen.
– Hvilken påvirkning har Rørosmuseet på samfunnet både
i Røros sentrum og ellers i kommunen?
– Jeg vil si at Rørosmuseet er en symboltung institusjon og veldig viktig for
rørosingene, men også for hele Circumferensen. Og vi formidler historia og sammenhengene i hele området. Vi er en viktig kunnskapsleverandør. Historia og verdensarvstatusen er viktig, sier Finborud med en
viss autoritet.
Hun har sitt opphav på Røros. Finborudgården bærer slektas
navn.
– Mamma er fra Røros og vokste opp få meter fra Malmplassen.
Mormor og morfar drev butikk her mens jeg var unge og ungdom. Jeg fikk inn
historia med morsmjølka, sier hun før hun fortsetter utgreiinga om Rørosmuseets
rolle som samfunnsaktør.
– Historie og verdensarvstatusen er viktig, og utgangspunktet
er jo Rørosmuseet, som har kompetanse og kunnskap om historia og skal forvalte og formidle
den.
Rørosmuseet skal være en aktiv og tydelig samfunnsaktør, løfte fram ulike stemmer,
ha meninger og samarbeide med andre aktører når det gjelder utvikling på Røros.
Vi skal også være en møteplass, og vi skal utfordre, fortsetter hun.
– Hva synes du er spesielt interessant med
jobben?
– Jeg synes MIST har en veldig god og beskrivende visjon. Vi
forteller fortida, vi utfordrer samtida, og vi preger framtida. Det å kjenne
historia og identiteten vår kan gi oss svara for framtida og løsninga på
utfordringer vi står framfor. Det handler om å forstå sammenhenger, sier
Finborud.
Nasjonal ressurs
Arbeidet til Rørosmuseet begrenser seg ikke til bare Røros,
hun ser museet som en sentral, nasjonal ressurs innenfor viktige fagfelt.
– Museumsoppdraget, verdensarvoppdraget og oppdraget med å forvalte statens eiendommer etter Røros Koberverk, gjør at Røros museet er viktig både i en lokal, regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Riksantikvar Hanna Geiran fremholder eksempelvis bygningsvernsenteret
som ei bjelleku til inspirasjon for resten av landet. Jobben som er gjort her over mange år, gjør
seg ikke selv, sier Finborud
– Det vil fortsatt være et stort og kompetent fagmiljø
på Røros?
– Ja, det jobber vi med kontinuerlig for å sikre og beholde alle de dyktige ansatte og deres kompetanse. Å sørge for
rekruttering er kjempeviktig hvis vi skal kunne levere på alle oppdragene Rørosmuseet
har. At fagfolkene våre trives og får brukt kompetansen sin er en kjempeviktig jobb for meg,
sier Finborud og legger til at nettopp Handverksdager er et viktig verktøy i
denne sammenhengen.
I tillegg til å bevare og bygge opp fagmiljøet er det
planlagt store endringer i området rundt Malmplassen.
– Det er klart at en av de viktigste satsingene og
investeringene for MIST er utviklingen av Malmplassen. Det betyr både nybygget
og ombygginga her på Smelthytta. Så det er et kjempestort prosjekt og vil kreve
mye av mange av oss, sier Finborud.