Sparebank 1 regnskapshuset SMN satser på landbruket og ansetter flere:
– Flere bønder burde kanskje brukt mer tid i sofaen
REGNSKAP: Disse fire jobber med regnskap for de fleste næringer i rørosregionen. Nå retter de seg enda mer mot landbruket. Fra venstre: Hege Sandnes, Gry Strømsnes, Berit Krogh Eggen og Frøydis Horven.Morten Haugseggen
Sparebank 1 regnskapshuset SMN satser på landbrukskundene. For å gjennomføre satsinga har de allerede gjennomført én ansettelse og planlegger én til.
– For seks måneder siden jobbet nesten ingen her med
landbruk, men vi har hatt et samarbeid med kontoret på Stjørdal og bistått dem.
I tillegg jobber vi mot mange andre næringer her i regionen. Lokalt går vi nå inn i en helt ny bransje, sier Frøydis Horven
i Sparebank 1 regnskapshuset SMN om satsinga de nå gjennomfører.
Annonse
Flere ansatte
Forrige uke var ansatte i banken og regnskapsavdelinga
samlet for å legge en felles strategi for å kapre flere landbrukskunder.
– Banken har en del kunder på landbrukssida allerede, men regnskapsavdelinga
har lite. Vi tror vi har noe å tilby landbrukskundene, sier banksjef i
Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth.
Satsinga mot landbruket startet imidlertid i det små for ei
god stund sia.
– Når vi har lett etter nye folk, har vi søkt etter dem som
har kunnskap innenfor landbruket også. I disse dager leter vi etter én person til
regnskapsavdelinga. Vedkommende skal være en aktiv rådgiver for blant andre landbrukskundene
våre, sier Langseth.
Med denne nyansettelsen øker de til ni ansatte ved regnskapshuset på Røros.
Annonse
– Inntrykket er at de fleste bønder allerede har
regnskapsførere, hvordan tenker dere å kapre nye kunder?
– Det er det vi har diskutert i dag, hvordan vi skal få til
det. Slagplanen er at vi sammen må ut og snakke med kundene. Vi må være en attraktiv
samarbeidspartner som ikke bare tilbyr regnskapstjenester, men også alt av
banktjenester, sier Langseth.
Mer tid på sofaen
Segmentet banktjenester innbefatter ikke bare kontoer og
overføring av penger.
– Her ligger også lån, finansiering av bygg, leasing av
kjøretøy, forsikringer og pensjon. Alt det økonomiske, egentlig. Nettbanken vår
snakker godt med regnskapssystemet, så bonden vil alltid få oppdaterte tall. Vi
jobber for at bonden skal bruke mer tid på dyrene, i fjøset eller i traktoren
enn før. Flere bønder burde kanskje bruke litt mer tid på sofaen, sier
Langseth og sikter til antall arbeidstimer gjennomsnittsbonden har.
I dag sjekker de fleste bønder regnskapet selv og bruker det
som styringsverktøy for drifta. Digitale roboter tar seg av betalinger, bokføring og mange av de andre gjentakende økonomioppgavene.
– Robotene gjør mye, men alt må fortsatt sjekkes. Mye av den
repetitive jobben vi gjorde før, har det blitt mindre av. Nå har vi nesten kun
kontroll og rådgivning, men det finnes papirregnskap fortsatt, sier Hege
Sandnes.
– S-posen eksisterer ennå, sier Halvor Braa og ler.
Nesten ikke tap på landbruket
Braa jobber som landbruksrådgiver i Sparebank 1 SMN.
– Hvordan er den økonomiske situasjonen ute hos bonden nå?
– Vi ser at det stort sett går bra med dem. Det er svært
lite mislighold blant bønder, sier Braa.
Han forklarer det med at de fleste bønder strekker seg langt
fordi det handler om mer enn bare drifta.
– De bor der de jobber, det er hjemmet deres, og her har de
familien og historien sin, sier Braa.
Perioden fra 2021 til 2023 var preget av sterk
kostnadsvekst, også for bonden.
– Vi er inne i en periode der bøndene sliter med denne
kostnadsveksten uten at det er kompensert med økte priser og tilskudd. Så det
har vært en trangere periode enn vanlig for mange, og det er mer etterslep enn
tidligere. Samtidig har det ikke vært en markant økning av konkurser, og det er
ikke mange som sliter veldig. Hadde bøndene drevet som et AS, ville vi hatt fler utfordringer og konkurser enn vi har i dag. Det er nesten ikke tap på landbruk
i banksektoren, sier Braa.
Utviklinga passer regionen
Braa ser ikke de store utfordringene i selve drifta, men for investeringene.
– Det er utfordrende å investere fordi det har blitt større misforhold
mellom kost og inntekt, men jeg tror 2025–2026 blir annerledes enn 2023–2024.
Vi vil nok se en litt annen utvikling i perioden som kommer, sier Braa.
Han tegner et bilde av utviklinga der bønder i rørosregionen
kan komme godt ut.
– Jeg tror vi kommer til å få mye mer utbygging av de mindre
brukene. Delvis fordi byggekostnadene har gått rett i taket, og det er ei
grense for hva som er mulig å få til med tanke på lønnsomhet. I tillegg har kvotetaket blitt tatt ned.
Innovasjon Norge satser også annerledes og retter seg mer mot 200-tonnsbrukene.
Jeg tror nøkkelen framover er å klare seg med det gårdsbruket har, og det betyr
at det bør være muligheter for bøndene her i regionen, sier Braa.
Innovasjon Norge støtter nå 50 prosent av investeringene til nybygg
opp til fem millioner kroner.