Hvem tjener på at Røros stemples som en nei-kommune?
Kjetil Hov Folde.
Privat
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg kjenner ingen på Røros, eller i regionen, som tjener på at Røros stemples som en nei-kommune.
Stempler vi oss sjøl i panna med det, vil det bare komme konkurrerende regioner til gode.
Årlig kommer det en million mennesker til verdensarvebyen Røros. Det drypper på regionen rundt også. Dette hadde neppe vært mulig med et nei-utgangspunkt.
Til sammen har vi om lag 4500 hytter i Holtålen og Røros til sammen. Mye tyder på en ganske stor velvilje for utbygging i disse to kommunene gjennom mange år.
Det diskuteres rundt reguleringsplaner og midlertidige tiltak i sentrum. Og de gangene det blir et nei, ja da skal dette negativistiske stemplet fram. I hvilken sin tjeneste? Ikke i vår egen i alle fall.
Det har vært ja til mange reguleringsplaner i de siste åra. Vintervollen, Solrabben, Kirkegårdshagen, Djupsjøen, Pinsti, Gjøsvika 5, Amneushagaen og Tollef Bredalsvei. Og Renholtshagen er under utredning. Oppsummert kan vi nok si at det har vært flere ja enn nei. Men den siste kategorien ser ut til, av ulike årsaker, få mye mer oppmerksomhet.
Men nok det. Nå er øl og fotball som gjelder.
Det har kommet en frustrasjon fra ledelsen på flere hoteller på Røros i forbindelse med oppsetting av øltelt i sentrum av Røros.
Heldigvis har kommunepolitikerne fått tid til å sette inn i lovverket. Og med det har Bergstaden Hotell & Spa fått skjenkeløyve til klokka 05.00. Altså ble det ikke nei, men ja. Det er forståelig at det kan oppstå en viss irritasjon når sand oppleves som strødd inn i inntjeningsmulighetene. Men det var altså ingen «ond genius» verken i kommuneadministrasjonen, eller i kommunestyret som gledet seg over å legge hindre i vegen for noen av fyrtårnene i vårt lokale næringsliv.
Uten et innovativt og markedsorientert næringsliv går viktig kompetanse og livsviktige arbeidsplasser tapt. Samtidig er det hensyn å ta innenfor verdensarven. Og viljen og evnen til kompromiss må alltid være til stede for å skape omforente løsninger.
Den historieinteresserte kjenner med stolthet den innovative arv Røros og regionen har gått igjennom fra et gruvearbeider og småbrukersamfunn (med relativt store forskjeller) til et moderne samfunn der handel, reiseliv, teknologi og innovasjon står i høysetet. OG der mange har mye større muligheter enn for noen generasjoner siden.
Ikke alt var bedre før, selv for den historieinteresserte.
Vi reiser tilbake til nåtida og registrerer følgende: Nå har både ordfører og administrasjonen strukket ut hånden. De vil ha mer samarbeid. Er dette en nei-kommune sin innstilling?
Ikke slik jeg ser det. Derimot har både ordfører og kommuneadministrasjonen lyttet til utspillene. Og nå blir skjenking til den lyse morgen innenfor vegger og tak flere steder i sentrum av Røros.
Det er bare å glede seg over det!
Derfor håper jeg at hoteller og næringsliv tar denne utstrakte hånda. Sammen er vi sterkest. Sammen skaper vi en enda bedre diskusjon om vekst kontra vern.
Målet er ikke nødvendigvis at vi skal være 100 prosent enig. Det ville være naivt å tro det. Men negativ stempling skaper neppe mer energi for nyskaping, samhandling, samt tro på å få til ny virksomhet innenfor de rammene verdensarven faktisk gir.
Negativ stempling skaper unødvendige ekkokammer, med lite rom for andre sine synspunkter.
Gode diskusjoner er også godt for lokaldemokratiet. Særlig når vi tillegger meningsmotstandere den gode viljen, selv om vi ikke bestandig er enige om vegen mot målet.
Derfor ønskes en God sommer! Med fotball, publiv og mange ulike arrangement på Staa og i regionen!
