– Vi kan ikke tillate at Statsbygg selger en bit av verdensarven

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bergskrivergården har vært Røros Kobberverks administrasjonsbygg igjennom cirka 400 år. Den er en del av grunnfjellet etter Kobberverket. Uten Bergskrivergården som huset Kobberverkes administrasjon, så hadde Røros bergstad trolig ikke vært noe verdensarvsted på UNESCOs liste.

Derfor må ikke denne viktige delen av verdensarvens historie selges på det private marked, hvor det for eksempel kan bli omgjort til et slags «intimhotell», slik noen allerede har antydet.

– Her hadde det jo vært genialt å drive et lite, koselig hotell

Staten fikk overta forvaltninga av alle Kobberverkets eiendommer for å ivareta dem, fordi det er i fellesskapets interesse ikke å selge dem.

Bergskrivergården er en bygning med mening og viktig historie om Røros-samfunnet og den gamle gruveindustrien. Den har betydd alt for at vi i dag har en Røros bergstad som vi er meget stolt av og glade i.

Bygningsmassen må derfor beholdes i fellesskapets eie som administrasjonsbygg for den offentlige forvaltning.

Jeg er informert om at Rørosmuseet er forespurt om de kunne tenke seg å flytte inn, men men de trenger trolig mer plass og takket derfor nei.

Men hva med om staten nå iverksetter noe det har vært pratet om i flere år, nemlig å desentralisere statlige enheter ut i kommune-Norge?

Det vil gi en ny giv til mange kommuner, og innbyggerne vil få tilbake noe av tilliten til staten som en aktør som fortsatt spiller på lag med lokalsamfunn i hele landet, også etter all den sentraliseringa som har foregått.

Hva med for eksempel Kulturminnefondet, som flyttet hit til Røros, men som nå leier av en privat huseier i stedet? Hvis de kan flytte inn i Bergskrivergården, så blir utgiften Klima- og miljødepartementet har i sitt budsjett som utgift bli overført fra en statlig konto til en annen. På denne måten forblir kronene innenfor offentlige forvaltning og kan «gjenbrukes» til fellesskapets beste i stedet for å gå til kommersielle aktører.

De å forvalte en offentlig organisasjon og offentlig eiendom, altså fellesskapet som vi alle er med på å finansiere, er ikke det samme som å produsere og selge biler, båter møbler eller andre gjenstander som kan kjøpslås.

Konseptene kulturarv og verdensarv er skapt nettopp fordi de har en verdi som ikke kan måles i kommersielle kroner. De har langt større verdi. En historisk verdi, en menneskelig verdi og en kulturell verdi som ikke kan erstattes av en pengesum.

Ved å selge Bergskrivergården, velger Statsbygg å sette en kommersiell prislapp på et uvurderlig stykke verdensarv – et essensielt kapittel i historien om Røros kobberverk og gruvedrifta som formet et lokalsamfunn og en region i flere hundre år.

Dette kan ikke aksepteres. Denne unike kulturarven må forbli innenfor offentlig forvaltning.

– Dette bør jo ikke stå tomt over lang tid

Etter 44 år i Bergskrivergården har de flyttet