Frivilligheten redder oss – hver dag
TIL TJENESTE: Ane Dille Andersen og de andre i de frivillige redningstjenestene står alltid til tjeneste når vi behøver dem.
Privat
De er lette å glemme når været er fint, alle de frivillige som legger ned utallige timer med dugnad for å redde oss når det snør, flommer, raser eller kartet ikke stemmer med terrenget og stien blir borte.
Likevel bør vi innimellom sende
noen varme tanker og takk – og gjerne noen
kroner – til de som ofrer seg når vi andre helst blir
inne i varmen. De som leter oss fram fra snøskred,
og kjører oss til sivilisasjonen når vi har brukket
armer og bein, eller som lapper oss sammen når
vi går under en smell på fotballturneringa. De som
steker vafler, maler grendehus og lager sang og
musikk.
De frivillige hjelpeorganisasjonene er mange, og
helt avhengige av bidrag fra takknemlige givere og
sponsorer. De færreste tenker på at bare i Røros
finnes hele 12 godkjente ettersøkningshunder
og to godkjente lavinehunder. I tillegg finnes
Sjøredningskorpset, Røde Kors, og et vell av andre
lag og foreninger som ikke bare redder oss – men
redder hverdagen vår, grendene våre og kulturen
vår.
Fundraising Norge, som representerer over 140
ideelle organisasjoner, reagerer på satsbudsjettet
for 2025, og mener regjeringa holder en hel sektor
for narr gjennom ikke å bidra til vilkår som bedrer
finansieringa.
Eksempelvis er skattefradraget for donasjoner
halvert, momskompensasjonen er langt fra full,
som lovet. Uten tilskudd og støtte, er beredskapen
i fare. I disse beredskapstider, der myndighetene
stadig påpeker at vi på privaten må ruste oss
bedre for en krise, er det rett og slett for dårlig av
regjeringa.
Vi kan alle pante flaskene og trykke på Røde Kors-
knappen. Kjøpe lodd, gi i bøssene og vippse til
alle de hundrevis som legger ned en stor frivillig
innsats for et tryggere samfunn for oss alle. Men
regjeringa må også gjøre mer. Neste gang kan det
jo være Jonas Gahr Støre som trenger hjelp.