Frivilligheten redder oss – hver dag

Ane Dille Andersen
TIL TJENESTE: Ane Dille Andersen og de andre i de frivillige redningstjenestene står alltid til tjeneste når vi behøver dem.

De er lette å glemme når været er fint, alle de frivillige som legger ned utallige timer med dugnad for å redde oss når det snør, flommer, raser eller kartet ikke stemmer med terrenget og stien blir borte.

Publisert

Likevel bør vi innimellom sende noen varme tanker og takk – og gjerne noen kroner – til de som ofrer seg når vi andre helst blir inne i varmen. De som leter oss fram fra snøskred, og kjører oss til sivilisasjonen når vi har brukket armer og bein, eller som lapper oss sammen når vi går under en smell på fotballturneringa. De som steker vafler, maler grendehus og lager sang og musikk.

De frivillige hjelpeorganisasjonene er mange, og helt avhengige av bidrag fra takknemlige givere og sponsorer. De færreste tenker på at bare i Røros finnes hele 12 godkjente ettersøkningshunder

og to godkjente lavinehunder. I tillegg finnes Sjøredningskorpset, Røde Kors, og et vell av andre lag og foreninger som ikke bare redder oss – men redder hverdagen vår, grendene våre og kulturen vår.

Fundraising Norge, som representerer over 140 ideelle organisasjoner, reagerer på satsbudsjettet for 2025, og mener regjeringa holder en hel sektor for narr gjennom ikke å bidra til vilkår som bedrer finansieringa.

Eksempelvis er skattefradraget for donasjoner halvert, momskompensasjonen er langt fra full, som lovet. Uten tilskudd og støtte, er beredskapen i fare. I disse beredskapstider, der myndighetene stadig påpeker at vi på privaten må ruste oss bedre for en krise, er det rett og slett for dårlig av regjeringa.

Vi kan alle pante flaskene og trykke på Røde Kors- knappen. Kjøpe lodd, gi i bøssene og vippse til alle de hundrevis som legger ned en stor frivillig innsats for et tryggere samfunn for oss alle. Men regjeringa må også gjøre mer. Neste gang kan det jo være Jonas Gahr Støre som trenger hjelp.

Powered by Labrador CMS