Er det barnas beste å bytte skole midt i skoleåret?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag 16. oktober var det formannskapsmøte på Røros, her var en av sakene på dagsordenen nok en gang skolestrukturen i kommunen, og det er ingen hemmelighet at dette er en sak jeg har et stort engasjement for. Jeg har ropt høyt om saken som medlem i kjernegruppa i 2024, og jeg var også en av de som sa ifra da kommunen tidligere i år mente det ikke var plass til flere barn i barnehagen på Glåmos fra høsten 2025, og flyttet flere av barna som var søkt inn i på Glåmos over til Hengfonna i stedet. Dette på grunn av for få ansatte, men sannheten var at det var ei stilling de ikke hadde lyst ut etter at en av de ansatte på Glåmos var gått ut i mamma-permisjon, etter en påminnelse om dette ble stillingen lyst ut, og de fleste av barna fikk plass på Glåmos likevel. Her er det verdt å nevne at det fremdeles er ett barn til som fremdeles ikke fikk plass, og et par til som står på venteliste for oppstart i 2026. 

Jeg satt hjemme og fulgte med på kommunestyremøtet i 2020 da det ble vedtatt at skolene i Brekken og Glåmos skulle fredes til 2027, og har siden den gang vært en forkjemper for småskolene i kommunen. Den nevnte vedtatte fredningen står nå enda en gang i fare for å bli brutt, denne gang på grunn av lavt elevtall. Dette er en lovnad kommunen selv har gitt oss som bor i grendene, og det er kommunen selv som igjen og igjen prøver å bryte den. 

Jeg skrev i høringsinnspillet mitt angående saken «Det er viktig å minne om at når et barn blir født, tar det flere år før de er klare for 1. klasse. Nå er det nettopp disse barna, de som ble født etter ordførerens oppfordring og alle som har kommet til i årene etter, som risikerer å miste muligheten til å gå på den skolen de har gledet seg til gjennom hele barnehagetiden. Det er deres oppvekst, deres trygghet og deres hverdag som står på spill. Det er for disse barna vi kjemper nå.» Dette sier jeg fordi daværende ordfører Isak V. Busch etter fredningen i 2020 oppfordret oss til å «dra hjem å lage barn», og vi gjorde akkurat det, vi har produsert barn på løpende bånd her på Glåmos, og nå som disse barna begynner å nærme seg skolealder trues skolen med nedlegging enda en gang, og som i 2024, er det ikke noe annet enn hastverk i gjennomføringen. 

Saken skal opp i kommunestyret 30. oktober, med forslag om nedleggelse allerede fra 1. januar, 8 uker fra vedtak til gjennomføring, dette med en juleferie i løpet av disse ukene, i praksis gir det kommunen og skolen seks gode uker, kan dra det til sju som jeg skal være raus, til å få til en så god overgang som mulig for barna, for det er jo de det handler om, er det ikke? Barnas beste er i fokus denne gangen, men er det barnas beste å bytte skole midt i skoleåret? Midt på svarteste vinteren skal de skysses for første gang med buss helt til Røros, og jeg undrer på om kommunen har en god nok plan for gjennomføring av dette dersom utfallet blir en nedleggelse. Sju uker er ikke mye tid for verken ansatte, elever eller foreldre å forberede seg for skolestart på ny skole. Men barnets beste er i fokus, så jeg vil forvente at kommunen i tilfelle har lagt en god plan for dette, og setter av nok tid til tilvenning for barna, jeg regner også med at de sørger for skyssing av barna frem og tilbake til Røros for å få besøke skolen, bli kjent med fremtidige medelever, nye lærer og skoleområde, så mange ganger som nødvendig, for barnets beste. 

Og en liten PS. her, FAU og Bygdalaget her på Glåmos kalte for litt siden inn til en «åpen spørrerunde» i samfunnshuset for å få til en åpen dialog rundt saken, og et av spørsmålene som ble stilt her, var hvorfor akkurat 1. januar 2026? Begrunnelsen fra fungerende ordfører Christian Elgaaen var lavt elevtall, på oppfølgingsspørsmål fra undertegnede om ikke dette tallet vil være det samme i slutten av juni, og at en eventuell nedlegging heller burde skje da, det hadde ikke ordføreren noe godt svar på. Hastverk?

Jeg kan skrive i det uendelige om dette, da jeg har mye på hjertet om saken, men jeg skal prøve å holde meg (relativt) kort. Tilbake til formannskapsmøtet, et møte jeg satt på bakerste rad og fulgte med på, og det at jeg satt med en puls på over 100 da de tok opp temaet, det sier vel sitt. Per Arne Gjelsvik fremmet et forslag om at skolen ikke legges ned i denne omgang, og at kommunedirektøren i løpet av første halvår 2026 utreder om det fra skoleåret 26/27 er mulig at skolen kan bestå som en 1.-4. skole, eller om den skal få fortsette med 1.-7. klasse, og at kommunedirektøren i tillegg sørger for nok ressurser til Glåmosskolen for at elever og lærere skal ha et godt faglig tilbud. Han drar så frem flere gode poenger jeg stiller meg bak, han nevner elevøkningen i årene som kommer, at barnehagen er full, med barn på venteliste, og at tomter i Glåmos er billigere enn på Røros, og at en skole i nærområdet derfor vil gjøre disse tomtene enda mer attraktive. I tillegg drar han en parallell jeg selv har dratt, nemlig mellom saken om skolestruktur og at flyplassen på Røros nå står i fare for å legges ned, og at begrunnelsen for begge saker har mange likhetstrekk, men samtidig ser vi at mange av de som er for å legge ned skolen, er sterkt imot nedlegging av flyplassen. «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.», sies det i Bibelen, min bønn er at kommunen gjør det samme for oss på Glåmos som de ønsker blir gjort for dem med tanke på flyplassen. 

I saksfremlegget til formannskapsmøtet jeg refererer til er det to punkter jeg biter meg merke i. 1. Under punktet Skoleskyss står det:«Kommunedirektøren har vært i kontakt med AtB og fått følgende informasjon: Det er per i dag registrert 7 elever ved Glåmos skole med skyssrett i CERT (skolens verktøy for skoleskyss) og 3 elever uten skyssrett. Totalt 10 elever. Basert på disse elevtallene og eksisterende skyssordninger, vurderer vi at endringen sannsynligvis ikke vil medføre ekstrakostnader. Vi ser derimot at kapasitet kan bli en utfordring ved større kull fremover i tid.» - her får den siste setningen meg til å stusse litt, vi vet det vil bli større kull fremover i tid, dersom kommunedirektøren allerede nå ser vanskeligheter ved å få løst dette, er det ikke verdt å gå en ekstra runde i vurderingen for å bevare skolen? 2. Under punktet Kommunedirektørens konklusjon står det:«Kommunedirektøren har gjennomgått alle høringsinnspill, og kommentert det som er relevant. Det er ingen høringsinnspill som bringer ny informasjon inn i saken, og heller ingen som ikke er tatt med i vurderingen. Kommunedirektøren vektlegger at arbeidstakerorganisasjonene støtter en nedleggelse.» - dersom alle innspill er gjennomgått, og slik jeg tolker det er også alle tatt med i vurderingen, stiller jeg spørsmålstegn til at det kan oppleves som at det likevel er de høringsinnspillene som taler for nedlegging som veier tyngst, selv om de er i et kraftig mindretall? 

Avslutningsvis vil jeg igjen si at for meg oppleves dette som ikke noe annet enn hastverk for å få til en gjennomføring, og ikke minst veldig kortsiktig politikk for kommunen, dersom skolen legges ned vil det skape negative ringvirkninger i bolyst og tilflytting innad i kommunen, la heller Røros være en kommune som tørr å satse på oss i utkantene også, gi oss tid og rom til å vise at vi er ei grend i fortsatt vekst. Se på Holtålen, hvor de valgte å beholde sitt oppvekstsenter og har i dag et oppvekstsenter i full blomstring med masse barn. La «Pulsen i fjellet» fortsette å være det, ikke bare i Sta’a.