– Det tar jo livet av mange planter

Det sier Cathrine H. Blix, prosjektleder i region midt hos Bane NOR. Sammen med flere andre offentlige aktører har blant annet Bane NOR og Statsforvalteren i Trøndelag med andre ord en hard og langvarig kamp foran seg mot denne fremmede planten, som bokstavelig talt sprer seg som ugras over hele landet.

Store mengder

– Akkurat på Reitan stasjon er det sandlupin som er problemet, og vi vet ikke hvorfor det er så mye akkurat her, sier Blix.

Hun forteller at lupinfrø kan spre seg med både vind, dyr, vann og kjøretøy som tog og bil. Det er derfor vanskelig å stoppe spredninga, men hun er tydelig på at det er mulig hvis flere går sammen i en koordinert innsats.

– Lupin er et samfunnsproblem, og det er et stort lerret å bleike for å bli kvitt dem, mener hun.

Blix forteller at Bane NOR ikke ukritisk kan sprøyte hele banestrekk og stasjonsområder over hele landet. 

– Dette er midler som ikke skal spres i vassdrag siden det jo tar livet av mange slags planter, også de vi ikke vil ta livet av, påpeker hun.

Likevel er det ikke alltid at Bane NOR har oversikten over hvor det finnes slike planter, og de er derfor glade for tips om steder som utpeker seg.

– Jeg kan ikke love at vi får tatt hånd om alle tips, men vi gir oss ikke og kommer til å fortsette kampen i mange år framover, hevder Blix.

Mange aktører

Hos Statsforvalteren i Trøndelag er det underdirektør for naturmangfold, Gry Tveten Aune, som er ansvarlig for kampen mot lupiner og andre fremmede arter.

– Gaula er ett av fem vassdrag vi har prioritert for bekjempelse av lupin og kjempespringfrø, sier Aune.

Hennes oppgave er først og fremst å koordinere alle aktører, instanser og sektorer som bidrar i bekjempelsen av fremmede arter.

– Kampen mot lupin og andre fremmede arter er fordelt gjennom det vi kaller sektoransvar. Det vil blant annet si at Bane NOR har ansvaret for at jernbanens aktivitet ikke bidrar til å spre fremmede arter eller ødelegge natur. Det samme gjelder for eksempel for vegvesenet og deres veinett sammen med mange andre instanser og aktører. Vår oppgave er å koordinere alle sektorene og aktivitetene, forklarer Tveten Aune.

Gaula

Mye av arbeidet gjøres altså av mange forskjellige aktører i kraft av de er grunneiere eller av en eller annen grunn har ansvar for et areal der det vokser lupin. Enkelte steder er det likevel ingen innlysende aktører som har ansvaret, og der må Statsforvalteren trå til.

– Vi har derfor inngått en rammeavtale med et selskap på Kyrksæterøra som både kartlegger, koordinerer og bekjemper arter flere steder for oss. Det blant annet dette selskapet som skal rydde lupiner langs Gaula, blant annet i Holtålen, sier Tveten Aune.

– Har du tro på at det er mulig å bli kvitt fremmede arter som lupin?

– Ja, vi ser det hjelper og jeg har tro på at vi kan få kontroll på lupin så lenge vi bruker riktig metode, avslutter en optimistisk Tveten Aune.